Siden debuten for knappe seks år siden har Assassin’s Creed-spillene kommet like ofte som storselskapet EA sine sportsspill. For hvert eneste spill, har kvaliteten på historien og spillopplevelsen økt, budsjettene og antall utviklere har skutt i været. Med fjorårets Assassin’s Creed III toppet spillserien seg – med et fokus på den amerikanske borgerkrigen, velskrevne og interessante figurer, og en fortelling som overrasket og dro meg langt av gårde.
Assassin’s Creed IV: Black Flag flytter fortellingen til sjørøvernes gullalder i Det karibiske hav. Edward Kenway, en kaprer og lykkejeger, blandes inn i assassinernes hemmelige fortetninger, og du må styre han og hans mannskap mot rikdom og et beryktet sjørøverliv.
Lik tidligere fortellinger i Assassin’s Creed-universet er denne eventyrfortellingen kun ett av lagene, for det er jo utforskning av forfedrenes minner det dreier seg om. I en Total Recall-aktig vending friskes hele metafortellingen opp flere hakk.
Men, ikke uventet, konspirasjonene strekker seg dypt – både i og utenfor livet til piraten Kenway.
ANMELDELSE: Assassin’s Creed III – tidenes historietime
Et skritt bakover
I den første setningen i denne anmeldelsen pekte jeg på den enorme kvalitetshevingen Assassin’s Creed-serien har gjennomgått i løpet av sin relativt korte historie. Dette spillet er et skritt tilbake. Motivasjonen til hovedfiguren Kenway er utydelige og spillet starter overraskende tregt.
For å begynne med det siste: Uten kjennskap til forhistorien er det forvirrende å legge ut på eventyrferden til Edward Kenway. Hvorfor han tørster etter rikdom forklares kort i en klisjefylt mellomsekvens, hvor han forklarer til sin elskede at han reiser ut i verden for dem – for deres fremtid.
At han også snubler over assassinerordenen virker som en ren tilfeldighet, og hvor han har sine akrobatiske ferdigheter fra forklares ikke eksplisitt.
Disse svakhetene i manuset, fraværet av en dannelseshistorie eller en forklaring på hans identitet, gjør at jeg ikke involverer meg sterkt i Kenways utfordringer eller oppdrag.
I likhet med Assassin’s Creed 3 tar det tid før historien åpner seg opp, før selve spillets hovedelement – sjørøverlivet – blir tilgjengelig, men i stedet for en opptakt til en større fortelling oppleves Assassin’s Creed IV: Black Flag sin introlog som et hinder.
Mens selve historien har fått en kvalitetsknekk, har produksjonsverdien fortsatt økt (med unntak av ett punkt jeg kommer tilbake til). Områdene du kan utforske i Det karibiske hav er vidstrakte. Selv om størrelsen er tilpasset et spill, oppleves sjøområdene som naturtro. Omkring ligger små øyer hvor det skjuler seg gjemmesteder og skatter.
Når Kenway først får kontroll over et eget skip går tankene mine rett tilbake til Sid Meier’s Pirates! og alt jeg ønsket dét spillet skulle være.
Fargerike omgivelser, flora og fauna, skaper en kraftig kontrast til Assassin’s Creed III sitt nordamerikanske og vinterdominerte landskap.
Landsbybeboerne, og vaktene du møter på oppdrag, er ikke akkurat Mensa-medlemmer – glemske og programmerte.
Men totalinntrykket jeg sitter igjen med er av en spennende verden jeg kan utforske. At det ikke er like mye hopping fra hustak til hustak som tidligere, fordi byer som Havana i piratepoken knapt var større enn en norsk fiskerlandsby, veies opp av spillutviklernes valg med å gi deg kontroll over en egen skute.
Mens byen Kingston byr på mer størrelse, føler jeg meg fanget siden de grønne åsene og fjellene omkring ikke er mulige å nå.
Under årets Gamescom-messe lovet innholdssjefen at Havana skulle ligne på Firenze fra Assassin’s Creed II – det var nok å ta litt hardt i.
VIDEOINTERVJU: Assassin’s Creed IV-skaper: – Følelsen av frihet er avgjørende
Over nett kan du konkurrere mot andre pirater, i en lang rekke kjente flerspillerkonkurranser. Nye kart, nye figurer, og en ny funksjon som lar deg tilpasse flerspilleroppgaver og dele dem med venner, gir mange timer med kompetitiv underholdning.
Samtidig er det et åpenbart hull i flerspillerfunksjonene til Assassin’s Creed IV: Black Flag at du ikke kan seile på havet med venner, eller mot fiender. Dette er en av de nye hovedfunksjonene i spillet som burde vært inkludert også for enten samarbeids- eller konkurransespilling.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
SPILLSPRÅK: Hva er «casual»?
Tidvis grusom oversettelse
I utgangspunktet er det også positivt at Ubisoft, som en av stadig flere internasjonale spillselskaper, velger å tilpasse innholdet til publikum ved å oversette enten både språk og tekst – eller, slik som i dette tilfellet, kun tekst i Assassin’s Creed IV: Black Flag til norsk.
Et negativt aspekt ved denne lokaliseringen er den begredelige norske ordbruken.
Tidligere har Filmpolitiets kommentarfelt, norske spilloversettere og andre spillmedier, diskutert utfordringene med å finne gode norske ord til standardiserte engelske fraser – en debatt som livlig går i vår redaksjon i det daglige. Men selv slike utfordringer unnskylder ikke de tidvis uforståelige setningene og ordene spillet presenterer.
I et forsøk på beskrive hva fiendtlige skip ser, og hvor de kan oppdage deg, bruker den norske oversettelsen i Assassin’s Creed IV: Black Flag ordet «visjonskjegle». Smak litt på det. Hvorfor ikke oversetteren bare bruker det etablerte begrepet «synsfelt» er uforståelig for meg. I menyen hvor du kan kjøpe oppgraderinger til sjørøverskipet ditt oppdaget jeg ordet «utrustningsartikler», mens på hovedkartet kan jeg se punkter som kalles «hurtigreisesteder». Med litt mysing, tenking og hodekløing, er det mulig å finne frem til meningen bak disse kryptiske formuleringene, som det er ganske mange av, men det er ikke naturlig eller lett å forstå.
Figuren Edward Kenway imponerer og fenger ikke takket være et uklart manus, men jeg storkoser meg ute på sjøen, med et shanty-syngende mannskap og kikkerten rettet mot horisonten. Å møte Kaptein Kidd og Svartskjegg, de legendariske piratene, er storslagne øyeblikk.
Assassin’s Creed IV: Black Flag er kanskje et steg tilbake fra forgjengeren, men et underholdende eventyr om mitt barndoms drømmeyrke.
Er det noe spill kan bedre enn noe annet medie, så er det å la den enkelte spiller oppleve tapte tider. Og vil du først ut på sjøen og renne det nærmeste lasteskipet i senk, er dette så godt som det blir.
