Batman-signalet lyser igjen opp himmelen over Gotham i Batman: Arkham Origins. Spillet kaster oss ut i Gothams gater på selveste julaften, i starten av Batmans karriere som kriminalitetsbekjemper, når byens kjeltringer akkurat har begynt å ta vår kappekledde helt på alvor.
Åtte livsfarlige snikmordere har tatt turen til Gotham for å innkassere dusøren på 50 millioner dollar, som den brutale sjefsskurken Black Mask har utlovet til den som kan ta knekken på Batman.
Oppe i det hele dukker det opp en ny og skruppelløs skurk, som bruker kaoset i byen til egen vinning, og Batman får dermed sitt første møte med den uberegnelige skurken vi kjenner som Batmans erkefiende — Joker.
Anmeldelse: Batman: Arkham Asylum – Et mørkt, skummelt og fantastisk artig sted
Anmeldelse: Batman: Arkham City – Et mørkt, farlig og ekstremt bra spill
De to første spillene i serien, Batman: Arkham Asylum og Batman: Arkham City, er begge kritikerroste spill, som mottok terningkast 5 og 6 av Filmpolitiets anmelder Rune Håkonsen da de kom i 2009 og 2011.
Derfor har det vært knyttet store forventninger til det tredje spillet i rekken, men i motsetning til de to første var det imidlertid ikke Rocksteady Studios som sto for utviklingen denne gangen, og nå er det tydelig at Warner Bros. Games Montréal ikke har klart å levere den kvaliteten vi har lært å forvente.
Batman: Arkham Origins fremstår som et upolert spill som bringer lite nytt til bordet, og som kun reddes av spennende skurkeroller og god spillmekanikk fra de tidligere spillene.
Joker kupper historien
I starten av Arkham Origins blir de åtte superskurkene introdusert som hovedfiendene i spillet, og derfor forventer man også at man møter på alle etter hvert som historien utspiller seg, men dette er ikke tilfelle. Flere av snikmorderne er del av sideoppdrag som ikke er nødvendig å fullføre for å runde historiedelen av spillet.
Dermed kan du ende opp med å komme i mål uten å ha møtt på alle og det er synd for de forskjellige skurkene er gode spillfigurer som er interessante å måle krefter mot.
Du kan selvfølgelig gå tilbake og utføre disse oppdragene etter at hovedhistorien er ferdig, men selv om sideoppdragene er gode og underholdende liker jeg ikke å måtte gå tilbake å fullføre slikt etter handlingen i spillet er over, da blir det et tiltak. Dessuten føles det rart at rollefigurer som virker så viktige for spillet i utgangspunktet, blir skjøvet til side på denne måten etter hvert som Joker kupper Gotham og dermed også historien.
En stor, men tom spillverden
Gothams åpne spillverden i Arkham Origins er større enn den vi hadde i Arkham City. Hele byen ligger åpen for deg, og du kan sveve gjennom lufta, svinge deg fra bygning til bygning med Batmans utskytbare vaier med krok, og stupe ned mot fiender, akkurat slik som tidligere, men følelsen av fullstendig frihet er der likevel ikke.
Jeg ble provosert over brettdesign som ødelegger flyten, som høye bygninger uten steder der du kan feste vaieren din, som rager opp i landskapet og tvinger deg til å gå lange omveier rundt, eller til og med ned på bakken og gjennom bygget for å komme deg forbi.
Hva i all verden er poenget med å være Batman hvis du ikke kan fly over hustakene slik du vil? Jeg ser ikke poenget med hvorfor spillverdenen er designet på denne måten og det kjennes derfor som et frustrasjonsmoment som lett kunne vært unngått.
Når du flyr rundt i Gotham dukker det stadig opp radiomeldinger om kriminelle handlinger som er i ferd med å skje i nærheten av deg, noe som betyr mer erfaringspoeng for fiendene du knerter. Jeg tok som regel denne utfordringen hver gang den dukket opp, uten at det var så spesielt givende.
Da er Batmans detektiv-egenskaper mer interessante. Rundt omkring i byen kommer du av og til over åsteder der Batman må bruke sitt CSI-aktige saksmappearkiv for å løse saken. Du trenger ikke løse saken selv, du må bare finne bevis, så tar Batman seg av resten. Derfor vil noen kanskje mene at disse små detektivsekvensene er for enkle, men jeg synes de likevel var spennende.
Fortsatt et strålende kampsystem
For at en stor spillverden skal være engasjerende å utforske, må den også være fylt med interessante ting, og også her bommer Arkham Origins. Siden det er julaften og folk er engstelige for de åtte snikmorderne som er løs, er Gotham en tom by. De eneste menneskene som er ute i gatene er enten lyssky kriminelle, eller korrupte politifolk, noe som betyr at du overhode ikke trenger å ha noen moralske skrupler for å banke opp figurene du møter på i spillet. Det er ingen her som trenger å beskyttes, alle skal denges.
Når det kommer til denging så er Batman heldigvis fortsatt den store helten. Kampsystemet er slik vi kjenner fra de tidligere spillene og det er en fryd å bekjempe fiende etter fiende når du kommer inn i flyten i kampen, og får inn en serie med slag og kontringer uten å bli avbrutt av fiendens slag.
Kontringer er noe du må ta i bruk i større grad i Arkham Origins. Nye fiendetyper som blant annet martial arts-utøveren krever at du finter og kontrer flere ganger før du kan få inn et slag, noe som gjør utfordringen i slåsskampen større.
Likevel er det forsvinnende lite variasjon i fiendene du møter i Gotham, og med noen få unntak er det bare antallet fiender, ikke ferdighetene deres, som gjør det vanskeligere å bekjempe dem. Utover i spillet må du bekjempe horder av opp til tjue fiender av gangen, og da føles det gode kampsystemet ut som tanketom «button-mashing», selv om det egentlig ikke er det. Det er synd at et kampsystem som i utgangspunktet er så bra kan føles så monotont.
Heldigvis har de vært mer kreative i kampene mot de store skurkene i spillet, og her er også sylskarp nøyaktighet nødvendig i flere av kampene, når du må finte, kontre og slå i nøyaktig det rette øyeblikket. Det kan føles frustrerende når du dør for endte gang fordi du akkurat misset å trykke på den riktige knappen i det riktige sekundet, men jeg liker at boss-kamper er vanskelige, da blir følelsen av mestring desto større når du endelig klarer det.
Engasjerende og underholdende på sitt beste
Denne anmeldelsen er basert på Batman: Arkham Origins til PS3, og jeg ble skuffet over store problemer med bildefrekvensen i spillet. Jeg opplevde at spillet hang, ikke bare i større videosekvenser, men også i de mindre cinematiske sekvensene som utløses av kombinasjoner i kampsystemet. Ved én anledning kom jeg også over en teknisk glipp der den ene fienden ble hengende i løse luften etter å ha fått juling. Warner Brothers har lovet at de skal løse problemet.
Tross sine mange feil og mangler så er Batman: Arkham Origins engasjerende og underholdende når det er på sitt beste, og da lar jeg meg også rive med av rollefigurene og den spennende historien.
Det er gøy å snike seg inn på skipet til Penguin, eller Black Mask sitt hovedkvarter, og det spennende å se hvordan Batman opplever galskapen til Joker for første gang.
Derfor er det så synd at den gode spillopplevelsen ødelegges av frustrasjon og en følelse av at: «det kunne vært så mye bedre»! For med to spill før seg i rekken, vet vi hvor bra Batman kan være når han er på topp, og det er han dessverre ikke i Arkham Origins.
