David Cage er en av vår tids mest interessante spillskapere, eller bør jeg skrive regissør? Med teknologi som verktøy har Cage skapt seg en egen nisje – interaktive opplevelser som ligger i grenselandet mellom film og spill.

Med Heavy Rain (2010) traff franskmannen en nerve, en teknologisk tidsånd. En sterk krimfortelling hvor historiens fokus lå langt unna standarden for de mest populære storspillene: Farsfølelsen, hvor langt en foreldre er villig til å gå for sitt barn. Og et uvanlig fokus på dagligdagse gjøremål.

I Beyond: Two Souls lykkes Cage langt i å gjenta bedriften – denne gangen med store filmstjerner i hovedrollene – men den kaotiske fremdriften i fortellingen gjør spillet sårbart og forvirrende.

Når Holmes først forsøker å unnslippe myndighetene i «Beyond: Two Souls», sender de likegodt en hær etter henne. Prøv å gjett hvordan det ender. (Promofoto: Quantic Dream / SCEE)
Når actionsekvensene spinnes i gang i «Beyond: Two Souls» er intensiteten høy. (Promofoto: Quantic Dream / SCEE)

ANMELDELSE: Heavy Rain – et spill uten sidestykke, men ikke uten feil

Med erfarne skuespillere på laget

Jodie Holmes, som spillet følger fra hun er 6 til 23 år, har en telepatisk forbindelse med en usynlig og oversanselig skapning – det vi nesten kan kalle et gjenferd – Aiden.

En av hovedfunksjonene i spillet er at Holmes kan gå ut av sitt eget hode og se gjennom øynene til Aiden – selv om hun ikke alltid har kontroll over ham. Aiden kan være en lunefull kompanjong. Som en usynlig person kan du bruke telekinetiske egenskaper til å sjokkere andre figurer, til å fjernstyre fiender, eller til å ta livet av dem.

Skuespillerne Ellen Page og Willem Dafoe har ikke bare lånt stemmer til figurene Holmes og forskeren Nathan Dawkins, også utseende har blitt gjenskap ved hjelp av «motion capture»- og 3D-skanningsteknologi.

Dawkins har forsket på Holmes siden hun var en liten jente på oppdrag for amerikanske myndigheter. Gjennom stadige tilbakeblikk og hopp i historien får vi ta del i hennes traumatiserende barndom og vanskelige oppvekst.

«Beyond: Two Souls»-skaper: – Eg trur dette er vegen evolusjonen går

Promobilde fra settet til «Beyond: Two Souls». Fra venstre: Willem Dafoe, David Cage og Ellen Page. (Foto: Quantic Dream / SCEE)
Promobilde fra settet til «Beyond: Two Souls». Fra venstre: Willem Dafoe, David Cage og Ellen Page. (Foto: Quantic Dream / SCEE)

Regissør Cage forsøker å knytte spillerne nært til Holmes’ oppvekst ved å – i tillegg til eksplosive spenningssekvenser – la oss ta del i trivielle opplevelser. Enten det er en snøballkrig utenfor et fosterhjem, eller hennes første vaklende opplevelser av ungdomsvenner, fest og flørting. I disse situasjonene kommer også det Cage selv kaller et naturlig kontrollsystem til syne.

Bevegelser og handlinger settes i gang ved å gjøre en lignende bevegelse med spillkontrolleren. Skal en dør åpen, må du dra spaken ned for å ta tak i dørhåndtaket, og så videre. Spillet kan også kontrolleres via en iOS-applikasjon og berøringsskjermen, med samme bevegelser som utgangspunkt.

Hverdagslige opplevelser

Tiden Beyond: Two Souls vier til disse ulike aktivitetene understreker ønsket om å skape et dypt engasjement for Holmes, men fører også til en lite smidig og ubalansert fortelling som i rykk og napp brøyter seg fremover. Valgfriheten oppleves også som triviell og uten konsekvenser.

Skjermbilde fra «Beyond: Two Souls». (Foto: Quantic Dream / SCEE)
Skjermbilde fra «Beyond: Two Souls». (Foto: Quantic Dream / SCEE)

Som i tilfellet hvor Holmes blir invitert på fest hos en «venninne»: Spilleren kan velge om hun skal prøve pot, drikke, flørte, forsøke å kysse en gutt, eller ta hevn over dem.

Ulike valg endrer ikke historiens retning eller opplevelsen av de ulike sekvensene, men det er heller ikke poenget til David Cage. Gjennom trivielle gjøremål forsøker han å etablere et bånd mellom spilleren og figuren på skjermen. Det fungerte utmerket i Heavy Rain hvor det å vandre rundt i huset til hovedpersonen Ethan Mars før spenningen tok til fungerte som et hvileskjær som forsterket opplevelsen.

Med Beyond: Two Souls sin fragmenterte fortelling og stadige hopp mellom ulike perioder i Jodie Holms liv blir dette ikke et forsterkende grep. Og hans hang til å la spilleren gjøre valg, før man passivt blir vitne til hvordan historien utspiller seg, motarbeider det samme engasjementet han forsøker å skape med sin distinkte stil.

ANMELDELSE: Juno – fornøyelig dramakomedie

Historien holder meg fast

Men bak staffasjen til Cage finner jeg meg stadig besnært av historien, av Jodie Holms og hennes mystiske oversanselige tvilling Aiden. Og historien alene drar meg gjennom de lange sekvensene som bryter opp de spennende og drivende øyeblikkene.

Det er lett å avvise David Cage, å hevde at han kun ønsker å være en filmregissør, men nei. Med hvert spill dytter han grenser, han endrer hvordan vi ser på spill som underholdning og fortellermedium. Beyond: Two Souls har sine åpenbare svakheter, men med skuespillerne Ellen Page og Willem Dafoe, og imponerende teknologi, utfordrer regissøren også denne gangen hva vi forventer av et spill.

«Beyond: Two Souls» kommer ut til Playstation 3 fredag 11. oktober. Legg inn dine kommentarer om spillet under traileren.

Om SPILLET

Beyond: Two Souls