Thor: The Dark World kunne ha blitt en pinlig affære i andres hender. Men akkurat som i den første Thor-filmen, håndteres stoffet av svært flinke folk med tyngde, både foran og bak kamera.
Det gjør at jeg lett gaper over alle usannsynlige eventyrligheter, ekstreme tilfeldigheter og andre tvilsomme elementer som må til for at manuset så vidt skal henge sammen.
Dette er nemlig så solid gjort, så vanvittig effektfylt og så selvironisk morsomt at det blir nærmest latterlig underholdende!
LES: Anmeldelsen av den første Thor
Søker hjelp fra uventet hold
Det er vanskelig å beskrive historien i et par setninger, så la meg bare si at universet trues av mørke alver, under ledelse av Malekith (Christopher Eccleston).
Han er ute etter en kraft kalt Eteren, som via noen bisarre omstendigheter befinner seg inne i Thors kjære fra den første filmen, Jane Foster (Natalie Portman).
Thor (Chris Hemsworth) må beskytte både henne, Åsgard og resten av universet, og må søke hjelp fra uventet hold, nemlig den svikefulle broren Loke (Tom Hiddleston), for å bekjempe alvene.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Du hører hvordan det høres ut, ikke sant? Helt spinnvilt. Men likevel byr denne historien på storartet underholdning, bare man lar seg rive med.
Hele konseptet rundt Thor-serien er jo ei diger norrøn skrøne, både i de gamle tegneseriene og disse nyere Marvel-filmene.
Også i The Dark World har man funnet den rette tonen, som er seriøs nok til at dette ikke blir ren camp, men samtidig med en passende dose avvæpnende humor som viser at filmskaperne vet at dette er tøys. Men det er stilig tøys!
Et imponerende helteepos
I registolen er Kenneth Branagh byttet ut med Alan Taylor, som har regissert flere episoder av tv-serier som The Sopranos, Mad Men og Game of Thrones.
Han har kanskje ikke et like godt grep rundt den store mellommenneskelige dramatikken som Branagh, men nesten! Rivaliseringen mellom Thor og Loke når nye høyder, samtidig som vi aner den gjensidige broderlige kjærligheten og respekten som fremdeles eksisterer mellom dem.
Kanskje er det derfor jeg liker Thor-filmene så godt, fordi det mellom all tegneseriekitschen finnes spor av gjenkjennbar menneskelighet.
LES: Anmeldelsen av The Avengers
Thor: The Dark World er på alle måter et imponerende helteepos, med effekter som er like vakre som de er storslagne og dramatiske, akkompagnert av et tordnende lydspor med ekstrem dynamikk.
Dette er altså nok en vellykket Marvel-film, og man kan spørre seg når suksessrekka tar slutt? Denne filmen signaliserer at appellen fremdeles er kruttsterk!
Et lite tips til slutt, bli sittende gjennom hele rulleteksten for en aldri så liten bonusavslutning!
