Gravity er en ny romfartsklassiker som kunne ha vært signert Stanley Kubrick eller Ridley Scott. Men mannen bak filmen, er Alfonso Cuarón (Og mora di også, Children of Men og Harry Potter og fangen fra Azkaban).
Han har skrevet, produsert og regissert en utrolig spennende romfartsfilm, med intense nær døden-opplevelser på rekke og rad.
Sandra Bullock og George Clooney er omgitt av utrolige effekter som overbeviser meg totalt om at både de og jeg befinner oss i bane rundt jorda under totalt katastrofale omstendigheter.
Gravity er ikke helt perfekt, men er likevel en stor filmopplevelse!
LES: Topp 5: Hard sci-fi!
Som en romsymfoni
Astronauter jobber på Hubble-teleskopet når det plutselig skjer noe som forandrer et rolig oppdrag til en livstruende situasjon.
Fartøysjefen Kowalski (George Clooney) og astronaut Stone (Sandra Bullock) må foreta drastiske valg for å ha en mulighet til å overleve og komme seg trygt tilbake til jorda.
Men verdensrommet er et ubarmhjertig sted, der den minste lille feil kan få de alvorligste konsekvenser. Jeg trenger ikke være mer spesifikk på handlingen enn dette.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Helt fra begynnelsen fører Cuaron meg inn i historien med lange og virtuose kamerakjøringer, som danser rundt figurene som en romsymfoni.
Synet av jorda er så uendelig vakkert at jeg nesten skulle ønske filmen kunne tilbringe enda mer tid der før helvete bryter løs. Men når spenningen først tiltar, greier jeg nesten ikke vente på neste utvikling.
Cuarón har skrevet manuset sammen med sin sønn, Jonás Cuarón, og har tettpakket det med utrolige situasjoner som er like begivenhetsrike som de er grunnleggende enkle. Det handler først og fremst om å komme seg fra A til B, ha nok oksygen og ikke miste grepet, bokstavelig talt.
Blendende vakre bilder
Filmen har noen svakheter, og det gjelder manuset. Clooneys figur er for nonchalant og bakoverlent til at jeg tror på ham, selv når livet står på spill. Se bare hvordan han fiser rundt Hubble-teleskopet med sin jetpack i starten, og bruker opp verdifullt drivstoff på tull.
Det virker også usannsynlig at astronautkollegaer ikke vet det minste om hverandres privatliv, eller at Bullocks figur har fått dra til verdensrommet i det hele tatt med den personlige bagasjen hun drar på.
Både Clooney og Bullock er flinke, men jeg tror ikke 100% på figurene slik de er skrevet.
LES: Anmeldelsen av sci-fi-klassikeren Alien
Jeg skulle ønske at manuset holdt samme kvalitet som det visuelle. Det er nemlig det eneste som holder filmen unna toppkarakter fra meg.
Dette er tross alt en 90 fantastiske minutter, med blendende vakre bilder, realistiske effekter (etter det jeg kan se), iskald spenning og godt skuespill, spesielt fra Sandra Bullock.
Filmen gjør verdensrommet til en fascinerende arena for et høyst menneskelig drama. Og dessuten er dette er det nærmeste jeg kommer til å være astronaut.
