Foreldres verste mareritt blir virkelighet i den amerikanske thrilleren Prisoners.
Dette er en godt spilt spenningshistorie, som leker med mine evner til å forutsi handlingsforløpet, samt inviterer meg til å stille meg selv ubehagelige moralske spørsmål.
Hvor langt er jeg villig til å gå for å redde mine barn? Forhåpentligvis slipper jeg å finne det ut, for svaret denne filmen gir, er forstyrrende ukomfortabelt.
LES: Anmeldelsen av Nawals hemmelighet – Incendies
Tyr til drastiske midler
To små venninner forsvinner fra et rolig nabolag på Thanksgiving. Fedrene (Hugh Jackman og Terrence Howard) og mødrene (Maria Bello og Viola Davis) takler forsvinningen på ulike vis.
Spesielt Keller (Jackman) tyr til drastiske midler når politietterforskeren Loki (Jake Gyllenhaal) må løslate en mistenkt (Paul Dano).
Både Keller og Loki etterforsker saken på hver sin kant og på hver sin måte, og det dukker etter hvert opp illevarslende spor.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Jeg liker hvordan regissør Denis Villeneuve ruller ut historien på. Det starter som en helt vanlig familiesituasjon som eskalerer forsiktig helt til alle innser at de står overfor noe alvorlig.
Og da eksploderer følelser som frykt, sinne og avmakt, samtidig som jeg som tilskuer får et visst spenningsnivå i kroppen.
For dette manuset, skrevet av Aaron Guzikowski, legger opp til flere muligheter, som jeg hele tiden tror jeg har kontroll på, helt til det viser seg at jeg ikke har det likevel.
Filmen provoserer meg
Hugh Jackman leverer en kraftfull prestasjon som pappa på en desperat og kompromissløs jakt etter sin egen datter.
Selv om man må føle avsky mot ting han gjør underveis, er man også nødt til å føle sympati for ham. Og det er her filmen provoserer meg til forestille meg hva jeg ville ha gjort i en slik situasjon. Jeg har ikke noe klart svar.
Jake Gyllenhaal er fin i rollen som politietterforskeren som jobber hardt og målrettet, samtidig som han må stri med dårlige ressurser og mangelfull støtte fra sjefen.
Jeg hadde kanskje foretrukket en mer furet og værbitt figur i denne rollen, men Gyllenhaal skaper en sympatisk rollefigur som forsøker å gjøre alt riktig.
LES: Anmeldelsen av Gone Baby Gone
Regissør Denis Villeneuve er også mannen bak de sterke filmene Polytechnique og Nawals hemmelighet. Med Prisoners viser han en imponerende evne til å veksle mellom ulike sjangere.
Den kan minne om filmer som Nattsvermeren og Gone Baby Gone, med sine mørke stemninger, intense situasjoner og øyeblikk av sjokkerende vold.
Historien presenterer en løsning som kanskje ikke står i stil med filmens øvrige kvaliteter, men Prisoners er like fullt et godt spenningsdrama.
