Jeg vet jeg ikke burde gjøre det, men This Is The End får meg til å gjøre det likevel. Jeg ler!
Jeg sitter i kinosalen med et fårete glis, samtidig som jeg har litt dårlig samvittighet fordi jeg faktisk ler av den imbesile humoren i filmen. Den er grov, frekk og ubehøvlet, og full av underbuksehumor, som om manuset var skrevet av Beavis og Butthead.
Men det er Seth Rogen og Evan Goldberg som står bak, forfatterteamet bak Superbad, og deres lavpannede stonerhumor og selvironiske filmreferanser treffer meg midt i lattermuskelen.
Verden går under
Seth Rogen (Seth Rogen) får besøk av Jay Baruchel (Jay Baruchel) i Los Angeles, og tar ham med på fest hos James Franco (James Franco).
Der møter de blant andre Jonah Hill (Jonah Hill), Emma Watson (Emma Watson), Michael Cera (Michael Cera) og Rihanna (Rihanna).
Men den ville festen utarter seg i en helt uventet retning når verden plutselig ser ut til å gå under rundt dem, og vennskapet mellom flere av disse stjernene settes på en alvorlig prøve.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ganske tidlig blir det klart at ingen er redd for å gjøre narr av seg selv.
Rogen blir karakterisert som en «sell-out», Jonah Hill får gjennomgå for sin Oscar-nominasjon fra Moneyball, mens Michael Cera har det gøy med å fremstå totalt motsatt av hva man kanskje forventer av ham.
Her er ingen fredet, og alle er såre fornøyde med å være fritt vilt for Rogen og Goldbergs bitende humor. Min favoritt er en Hollywood-tøffings noe uventede funksjon i filmen, som skal hemmeligholdes i denne anmeldelsen.
Saftige gloser
Den videre utviklingen i filmen skal heller ikke avsløres, men historien fortelles med en smittsom energi, gjennomført grov humor og forakt for god smak.
Komikerne slipper seg løs uten båndlegging av taletøyet, noe som resulterer i flere dialogutvekslinger som Kim Aamot må ha blitt flau av å oversette.
Spesielt Danny McBride, som kommer inn litt senere i filmen, får vrengt av seg noen saftige gloser i kjent stil.
LES: Anmeldelsen av The Pineapple Express
This Is The End er ikke for feinschmeckerne. Likte du Amour, er det slett ikke sikkert du vil like denne.
Men jeg digger filmen, fordi den drøye humoren appellerer til min indre 13-åring, samtidig som jeg ler av selvbevisst og selvkritisk humor, og utallige referanser som taler direkte til filmnerden i meg.
Det er ikke alltid at historien følger de tilsynelatende beste veiene mot målet, men This Is The End slutter aldri å være morsom!
