Det er fremdeles imponerende å se dinosaurer bli levendegjort på film ved hjelp av gode effekter. Men det blir fort kjedelig om man ikke har en skikkelig historie å putte dem i.
Walking With Dinosaurs er vakkert filmet, og har gode digitale skapninger i flere størrelser, men har en blass handling som aldri tar tak i meg.
Filmen virker mer som en forvokst barne-TV-episode enn det den kanskje burde være, nemlig en stor eventfilm på kino.
LES: Anmeldelsen av Istid 3 – Dinosaurene kommer
En dinosaur forelsker seg
Etter en superkort introduksjon med nåtidsmennesker (og hva gjør du her, Karl Urban?), blir vi transportert ca 70 millioner år tilbake i tid, der vi møter pachyrhinosaurusen Patchi.
Vi følger hans første migrasjon med resten av flokken gjennom utfordrende natur, skumle møter med farlige kjøttetere og en intern maktkamp om lederplassen i flokken, samtidig som Patchi forelsker seg i dinosaurpiken Juniper.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Disse pachyrhinosaurusene kunne ha vært med i en Istid-film. De er tillagt menneskelige kvaliteter, og snakker som om de kommer fra en nåtidskultur.
Det er nok ment å gjøre dem tilgjengelige for de minste kinogjengerne, noe som fungerte godt med dyra i Istid-filmene. Men her virker det litt anstrengt, delvis fordi dinosaurene ikke har noen særlig ansiktsmimikk.
Filmskaperne har kanskje vært redde for å fjerne dinosaurene for langt i fra bildet som vitenskapen har gitt oss av dem.
Manuset er for svakt
Det blir aldri direkte spennende å følge Patchis reise. Filmens manus er for svakt til at jeg orker å henge med. Og når sjansen byr seg til å gjøre stemningen skummel, vil ikke regissørene Barry Cook og Neil Nightingale ta den. De har heller ikke forsøkt å gjøre actionscenene særlig spektakulære.
Filmens opphav er en BBC-serie fra 1999, der dinosaurlivet ble simulert gjennom digitale effekter. Og det kan se ut som at regissørene tar en mer realistisk tilnærming til dinosaurenes oppførsel og framferd.
Det er sikkert paleontologer glade for, men jeg som kinogjenger hadde gjerne sett at dinosaureffektene ble brukt til noe mer spennende.
LES: Anmeldelsen av Jurassic Park 3D
Walking With Dinosaurs er ekstremt flott fotografert i virkelige omgivelser. Dinosaurene er troverdig plassert inn i disse bildene, og 3D-effekten er velgjort.
Rent teknisk er dette altså flott å se på, men fortellerteknisk synes jeg ikke den holder mål. Spektakulære bilder behøver en matchende historie. Det har denne filmen dessverre ikke.
Jeg ser heller en viss annen dinosaurfilm fra 20 år tilbake, som er mye bedre.
