Her kommer en drømmefilm for alle små barn – og foreldrene deres!
Tor Åge Bringsværd og Anne G. Holts kjente og kjære barnebokunivers blir igjen filmatisert med akkurat den rette balansen mellom det lune og varme på den ene siden, og det bitte litt skumle på den andre.
Norsk barnefilms nestor, Arne Lindtner Næss, innfrir med en film som definitivt er rettet mot et publikum i førskolealder.
Karsten og Petra på vinterferie underholder godt med sjarmerende figurer i morsomme og spennende situasjoner.
LES: Anmeldelsen av Karsten og Petra blir bestevenner
Blir med på hyttetur
Karstens foreldre krangler, og han frykter at de skal skilles. Når han blir med Petra på hyttetur, er derfor humøret svingende, selv om kosedyrene Løveungen og Frøken Kanin er med.
Det blir ikke bedre når han klomser på ski, mens den kvikke nabogutten Petter imponerer med sine skiegenskaper.
Nå er Karsten redd for å miste Petra, også, og bestemmer seg for å gjøre noe med saken.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmen er avhengig av å ha en god Karsten og en god Petra. Og det har den! Elias Søvold-Simonsen og Nora Amundsen fremstår stadig sikrere foran kameraet, og gjør gode figurer som alle barn kan relatere seg til.
Av og til kan det kanskje skorte på naturlig fremføring av dialog, men vi snakker om svært unge skuespillere her, og det er ikke realistisk å forvente mer enn det de leverer.
De sjarmerer seg gjennom filmen med glans, og det er etter min mening mer enn godt nok.
Spiller på barns separasjonsangst
Barns fantasiverden speiles effektivt med morsom bruk av Frøken Kanin og Løveungen.
Kosedyrene, stemmelagt av Hilde Louise Asbjørnsen og Torbjørn Harr, får godt med spillerom i flere scener, vel og merke når ingen voksne er i nærheten.
Sistnevnte gruppe befolkes av blant andre Ivar Nørve som morfar, som med sitt humør og sine påfunn vil påføre andre besteforeldre seriøs prestasjonsangst.
LES: Anmeldelsen av Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa
Alexander Eiks manus spiller på barns separasjonsangst, og gir filmen noen spenningsmomenter som jeg tror er nok til å holde et ungt publikum interessert gjennom en time og et kvarter.
Men dette er slett ikke et dystert drama. Filmen er smørblid underholdning som vil treffe målgruppa godt, og bør bli en pen publikumssuksess.
