Å ta en klassisk britisk amerikansk novelle – allerede skildret i minst 10 tv-serier og filmer siden 1980 – og fortelle den i en moderne ramme er et av de fremste eksemplene på manglende oppfinnsomhet og Hollywood-vegring.
Sjefene, de som sitter med pengene, er så redd for å satse på noe helt nytt, at det er bedre å gjenskape noe vi har sett mange ganger tidligere. 2014-serien Sleepy Hollow er også basert på Washington Irvings historie om en hodeløs rytter i en liten småby på 1700-tallet.
Forskjellen denne gangen er at hovedpersonen Ichabod Crane ikke våkner på et feltsykehus i 1780-årene, men nesten 250 år etter at han ble skadet på slagmarken. Rytteren han halshugde i kamp har også vendt tilbake. Og politisersjanten «Abbie» Mills er det eneste moderne mennesket som tror ham.
Fortid møter nåtid
Mens mystikken får godt med spillerom i Sleepy Hollows første episode – en hodeløsrytter med stor øks er tross alt løs i nåtidens New York (staten, ikke byen) – er det kulturkollisjonene som tar mest plass med sine plumpe forsøk på humor.
En 1700-talls mann møter en afroamerikansk kvinne som er politi? Nei, nå er det nok. Verden har blitt et rart sted!
– Du har blitt frigitt fra slaveri antar jeg?
– Slaveriet har vært avskaffet i over 150 år. Velkommen til Amerika!
Disse morsomhetene er plassert i serien av rene sjangerhensyn. Når serien fokuserer på det viktige, magien og mystikken satt opp mot de historiske hendelsene, er det likevel vanskelig å ikke la seg engasjere. Jeg er nemlig en hund etter spennende fortellinger fra det som ligger skjult bak «virkeligheten».
Sterkt av Nicole Beharie
Tom Mison, i hovedrollen som Ichabord Crane, er en britisk teaterskuespiller. Det merkes. For å gjenskape en troverdig figur fra 1700-tallet er brukes nettopp det teatralske som et sterkt virkemiddel. Det skaper innledningsvis stor avstand mellom meg og Crane. Noe som også kommer til syne i hvordan innbyggerne i Sleepy Hollow behandler ham.
Hvorfor ville noen tro på en mann som dukket opp fra intet og sa han deltok i krigen under general Washington?
Politikvinnen «Abbie», spilt av Nicole Beharie, blir raskt Cranes eneste venn. Fordi hun også skjuler noe.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Beharie er en sterk skuespiller. Hun har potensial til å utvikle rollefiguren til en moderne Dana Scully fra kultserien X-Files, en ung og selvstendig kvinne som har mange skjulte koblinger til seriens hovedmysterie. I denne serien er bare romvesnene byttet ut med hekser og hodeløse ryttere.
Likhetstrekkene til Supernatural og tredje sesongen av American Horror Story: Coven, som har spesielt fokus på hekseprosessene i Salem på slutten av 1600-tallet, er mange. Men Sleepy Hollow holder seg strengt i grenselandet mellom en politithriller og en overnaturlig spenningsserie, og lar de åpenbare skrekk- og sjokkscenene være.
Sleepy Hollow er en god spenningsserie takket være skuespillerne, regien og et godt manus.
Navnet kan likevel bli seriens akilleshæl. Den klassiske novellen, mest popularisert gjennom Tim Burtons filmatisering fra 1999, inneholder ikke nok til å bære en hel tv-serie. I hvert fall ikke over flere sesonger.
«Sleepy Hollow» har norsk tv-premiere torsdag 9. januar kl. 2130 på TV3.
