Fjorårets sterkeste spillhistorie var for meg fortellingen om Ellie og Joel i The Last of Us. Aldri før har jeg brydd meg så mye om to spillfigurer og aldri før har det vært så viktig for meg hvordan det gikk med dem.
Gjensynet med Ellie i utvidelsespakken Left Behind gjorde meg spent og glad i forkant, men det er også et vanskelig gjensyn. Historien som nå utspiller seg er vond og skyr ikke de tøffe situasjonene — slik originalspillet også valgte å skildre livet i den postapokalyptiske verdenen.
Da jeg først fant ut at Left Behind ikke var en fortsettelse på historien, men snarere et tilbakeblikk, ble jeg skuffet. Det hadde jeg ingen grunn til å være — Left Behind er et herlig, lite stykke med strålende historiefortelling.
Anmeldelse: The Last of Us — En kraftfull spillfortelling som nesten bryter ut av tv-skjermen
Med hjertet i halsen
Spillutvidelsen kaster deg rett ut i handlingen i The Last of Us, like etter at Joel har spiddet overkroppen på en jernstang og han og Ellie så vidt har sluppet unna sine fiender med livet i behold.
Ellie legger ut for å finne førstehjelpsutstyr hun trenger for å redde Joel, og dermed er det på ny duket for nervepirrende spenning mens du navigerer deg forbi blodtørstige, zombielignende monstre.
Det er et halvt år siden The Last of Us kom ut og jeg hadde glemt hvor redd jeg ble av de dunkle omgivelsene med monstre som reagerer lynraskt på den minste lyd.
Når jeg nå sniker meg rundt i mørke, forfalne butikklokaler og alt jeg ser er det lommelykten peker på, og det eneste jeg hører er Ellies pust og den plagede mutringen og klikkingen fra de infiserte monstrene, holder jeg selv pusten med hjertet i halsen. Left Behind klarer umiddelbart å plassere meg i den samme intense stemningen som gjorde The Last of Us så bra.
Se traileren for Left Behind her:
Anmeldelsen fortsetter under videoen.
Humor og ungdommelig glede
Fra kald vinter og intens spenning hopper vi plutselig til Boston, tre uker før Ellie møtte Joel i The Last of Us. Ellies venninne Riley kommer tilbake etter lang tids fravær, og forholdet deres har fått en knekk på grunn av måten Riley forlot Ellie på.
I et forsøk på å blidgjøre venninnen og gjøre ting godt mellom dem igjen, tar Riley Ellie med på oppdagelsesferd i et av Bostons gamle kjøpesentre, og her erstatter humor og ungdommelig glede alle spor av nerver og skrekk. Historien hopper deretter frem og tilbake mellom de to historielinjene, men det er den tidligste delen av historien som gjorde mest inntrykk på meg.
Dialogen mellom de to jentene faller så naturlig, måten de ler og tuller med hverandre på gjør at det virkelig føles som om jeg er vitne til to ungdommers forsøk på å flykte fra en hard virkelighet. Det er hjerteskjærende å vite hvor kort avstanden er fra lykke og forelskelse til død og elendighet, for du og jeg vet jo hvor dette bærer hen.
En interaktiv film
I Left Behind er det den samme spillmekanikken som i The Last of Us som gjelder, med både skyting og nærkamp i tredjepersonsperspektiv, men i løpet av de omlag to timene med spilletid er det ikke mye tid du bruker på å ta knekken på fiendene dine.
Den eneste virkelig store konfrontasjonen mellom Ellie og hennes motstandere kommer nesten helt mot slutten av den utvida historien. Left Behind har mindre action enn originalspillet og er mer en interaktiv film, enn et spill.
Med mer fokus på action kunne Naughty Dog ha gjort spillopplevelsen lenger, to timer er jo ikke så mye. I dette tilfellet synes jeg imidlertid ikke det gjør noe at action er lagt vekk til fordel for historien.
The Last of Us er et av de få spillene som noensinne har klart å få meg til å gråte og nå gjør Left Behind det igjen. Det er umulig å ikke la seg røre av denne fortellingen.
