– [Hitler] var en mislykket kunststudent. Han ville virkelig komme inn på kunstskolen og jeg tror resten av verdenen ønsker at han faktisk kom inn.
I den George Clooney-regisserte ensemblefilmen The Monuments Men spiller Matt Damon sersjanten James Granger – et medlem av en alliert gruppe soldater med oppdrag å dra inn i Tyskland under den andre verdenskrigens siste dager for å redde verdifulle kunstverk.
Filmen, som er basert på virkelige hendelser beskrevet i boka The Monuments Men: Allied Heroes, Nazi Thieves and the Greatest Treasure Hunt in History, plasserer seg i den motsatte enden av skalaen for en annen av ukens premierefilmer. Død Snø 2 på sin side viser nazister som filmskurker på en helt annen måte.
Se ukens Filmbonanza-sending om nazister på skjerm og lerret på NRK2 torsdag 13. februar kl. 2055.
En filmhistorie med familiære bånd for Damon
Matt Damon ble overrasket da han fikk manuset til The Monuments Men. Historien om mennene som risikerte livet for å redde dyrebare kunstverk hadde kanskje forblitt skjult om det ikke var for bokens forfatter Robert M. Edsel, som i 2007 etablerte en organisasjon for å ta vare på arven etter The Monuments Men.
– Disse karene, som var langt over kneika om du tenker på vanlige soldater, var i 40- og 50-årene. De vervet seg for å dra til det farligste stedet, fronten, kun for å redde all den stjålne kunsten. De var villige til å dø fordi de visste hvor viktig dette var for vår kulturhistorie.
Den degenererte kunsten – slik moderne kunst ble stemplet av nazistene – ble forbudt og mye ble ødelagt. Mens Hitler ikke kom inn på kunstskolen, gjorde flere moderne kunstnere nettopp dét. En mulig forklaring til hans hat for disse maleriene, forklarer skuespilleren. Den klassiske kunsten ble på den andre siden stjålet med mål om å stille det ut i det planlagte Führermuseum som skulle oppføres i Linz i Østerrike.
– Da det ble klart at han kanskje ikke ville overleve krisen gav han ordren om å ødelegge alt om han gikk bort, fortsetter den Oscar-belønnede skuespilleren til Filmbonanzas reporter Mona B. Riise.
(artikkelen fortsetter under filmanmeldelsen)
– Hvorfor er nazistene og historien fra andre verdenskrig et så populært bakteppe for filmer?
– Vel, om du først skal ha en «bad guy» på film kan du ikke ta feil med nazister. [Denne filmens historie] er bare enda en ting på toppen av de mest grusomme handlingene i verdenshistorien. De var ganske jævlige.
Damons egen grandonkel var med på å befri Paris fra tyskerne. De siste brevene fra broren til skuespillerens bestemor fortalte om de euforiske lykkedagene i den franske hovedstaden.
– Folket hyllet soldatene, babyer ble kysset på pannen, det var en slik stemning i byen. Og så, kun et par dager senere, ble [min grandonkel] drept utenfor Paris. Min far er oppkalt etter ham. Og jeg fortalte ham, da vi kjørte gjennom Paris under opptakene, at byen igjen hadde blitt frigjort.