Zack Snyders 300 var et visuelt festmåltid i 2006. Historien om hvordan Kong Leonidas og hans 300 spartanere tok opp kampen mot invaderende persere var tro mot Frank Millers tegneserie.
Nå kommer oppfølgeren 300: Rise of an Empire. Og selv om også den er full av digital blodsprut i slow motion i et stilisert tegneserieunivers, er sett-det-før-følelsen litt for høy, og savnet av Gerard Butlers Kong Leonidas litt for stort.
LES: Anmeldelsen av den første 300
Utvider horisonten
Mens den første 300-filmen fokuserte på Kong Leonidas og hans krigeres kamp mot de invaderende perserne, utvider 300: Rise of an Empire horisonten, og forteller hva som skjedde rundt slaget, både før og etter.
Generalen Themistokles (Sullivan Stapleton) bekjemper perserne på havet, men fienden ledes av tøffe og hensynsløse Artemisia (Eva Green).
For å ha en mulighet til å vinne, er Themistokles avhengig av et forent Hellas.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Historien er sterk nok, med Eva Greens Artemisia som den mest interessante figuren, drevet av et hevnbegjær som blir gjort forståelig i løpet av filmen. Green er en orkan i rollen!
Vi får også bakgrunnen for Rodrigo Santoros gudekonge Xerxes, mens Sullivan Stapleton gjør en tøff rolle som den smarte Themistokles.
Samtidig er savnet av Gerard Butlers Kong Leonidas merkbart, og forsterkes av enkelte arkivklipp fra den første filmen. En såpass glatt historie trenger et sterkt midtpunkt, men Themistokles er dessverre ikke i nærheten av å matche Leonidas.
Imponerende sjøslag
Helt fra starten blir det klart at regissør Noam Murro følger Zack Snyders etablerte filmunivers til punkt og prikke. Hva annet skulle han gjort? Snyder er nemlig både manusforfatter og produsent her.
De golde, glatte, teksturløse bildene av barske, lettkledde krigere med imponerende magemuskler er tilbake. Det eneste nye, er at alt er konvertert til 3D, med vekslende suksess.
3D-effekten går ut over kontrastnivået, og gir filmens digitale landskap et uvelkomment gråskjær.
300: Rise of an Empire byr på flere imponerende sjøslag, blodige sverdkamper og heltemodige handlinger.
Den kan ikke vise til samme balansegang som den første 300 hadde mellom det tøffe på den ene siden og det parodiske på den andre, men underholder godt med sine ekstreme figurer, stiliserte kamper og en troverdig tegneseriehandling.
Filmen når kanskje ikke samme kultnivå som forgjengeren, men er et verdig kapittel i 300-universet!
