Opp mot ti år passerer for hver nye konsollgenerasjon. I mellomtiden har den tekniske utviklingen gått raskt, innmaten i Playstation 4-konsollen er betydelig kraftigere enn forgjengeren. Det skaper en forventing om å oppleve noe som ikke tidligere har vært mulig.
Dette tekniske aspektet ved spillopplevelsen er, i aller høyeste grad, en viktig faktor i opplevelsen av et spill som Infamous: Second Son. Et spill utviklet eksklusivt til Sonys Playstation 4-konsoll, det første blockbusterspillet som treffer markedet etter lanseringen av konsollen.
I løpet av noen korte minutter med Delsin Rowe, den 24 år-gamle hovedpersonen, lander endelig følelsen jeg har savnet. Ansiktene til Rowe og hans storfamilie i et lite indianersamfunn uten for storbyen Seattle ser naturlige ut. Endelig et spill som gir en smakebit på de tekniske mulighetene en ny konsollgenerasjon byr på – en smakebit, for ikke alt holder like høy kvalitet som det visuelle i Infamous: Second Son.
ANMELDELSE: Playstation 4-konsollen – starten på et nytt spilleventyr
Antiterror-referansene er tydelige
Flere år har passert siden Cole MacGrath, hovedpersonen i de to først spillene i serien, aktiverte RFI-enheten for å kjempe mot den onde John White, en energibærer som brukte sine krefter med onde hensikter. Denne delen av Infamous-sagaen foregikk i de siste timene av Infamous 2, om du valgte å følge moralens vei.
Velger du å redde sivilbefolkningen og svimeslå myndighetenes soldater – eller ønsker du å spre død og ødeleggelse? De moralske valgene du gjør i Infamous: Second Son har i likhet med de tidligere spillene en direkte påvirkning på måten Delsin utvikler seg. Den gode-/onde- versjonen av historien følger uansett valg et relativt tett parallelt løp, men med betydelige forskjeller.
Delsin lever i en tungt kontrollert hverdag. Frykt for de resterende energibærerne, for at de skal angripe det amerikanske fastlandet med terroraksjoner, har ført til opprettelsen av DUP – Department of Unified Protection.
Overvåkingssamfunnet i Infamous: Second Son, hvor amerikanske myndigheter fratar borgerne rettigheter under påskudd av antiterror-aktivitet og sikkerhet, er en interessant, men lite gjennomført, kommentar til pågående NSA-skandalen og USAs antiterrorarbeid de siste ti årene.
En dag oppdager Delsin at han selv er en energibærer med overmenneskelige krefter. DUP kommer til det tett knyttede indianer-lokalsamfunnet og torturerer hans nærmeste. Kampen mot overmakta sparkes i gang. Spørsmålet er om du velger å ta kampen av altruistiske motiver eller om du ønsker hevn.
ANMELDELSE: Infamous 2 – slett håndverk
En konsentrert storby
«Byen» Seattle, slik den er bygd opp i Infamous: Second Son, oppleves på ingen måte som et dynamisk eller naturlig urbant område. Der Grand Theft Auto V-skaperne Rockstar Games brukte krefter på å satirisk gjenskape følelsen av storbyen Los Angeles, har Sucker Punch Productions utformet en konsentrert utgave av den amerikanske storbyen.
Selve spillkartet er ikke enormt, men det er ikke nødvendig for å skape de intense kampopplevelsene utviklerne har hatt som mål.
Hvor enn jeg snur meg er det ett vell av tilpassede områder, med godt plasserte muligheter til å snike seg unna og fly opp på hustak. Du, som styrer Delsin, oppfordres på alle kanter til å ta i bruk omgivelsene når du som en superhelt/-skurk kjemper – eller utforsker – den DUP-beleirede byen. Parkour-opplevelsen er likevel spillets svakeste punkt.
Mens det er spennende å kombinere de ulike egenskapene Delsin erverver seg – som evnen til midlertidig spurte gjennom hindringer i form av en røyksky eller evnen til å sveve over korte avstander med flammer ut av hendene som Iron Man – er selve klatringen og opplevelsen av kontroll over spillfiguren upresis.
Det er åpenbart at Assassin’s Creed-spillene har vært en viktig inspirasjonskilde, men Sucker Punch Productions klarer ikke å gi samme opplevelse av flyt og fjærletthet når Delsin spurter gjennom Seattle. De mange avtrekkene, som åpner for muligheten å røykspurte raskt gjennom lufteanlegg og opp på toppen av bygninger, er aldri langt unna. Dette designvalget gjør også klatring på husvegger og stiger til en unødvendig øvelse.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
En smakebit på spillfremtiden
Fortellingen om Delsin byr på få overraskelser. Den føler alle kjente konvensjoner om hva som skjer når en person oppdager overmenneskelige egenskaper. Men Infamous: Second Son gjør det likevel på en måte som oppleves som gjennomført og solid.
De tekniske sidene ved spillet er dets sterkeste kort – jeg ser spent frem mot hva Xbox One og Playstation 4-konsollene kan levere på denne fronten om et par års tid.
Mens enkelte elementer i spillet halter er løfter nettopp denne siden av Infamous: Second Son totalopplevelsen. Det første konsollspillet på flere år – tilgjengelig i Norge – som har gitt meg en ny følelse av spillfremtiden.
