For en som anser bibelske beretninger som gamle sagn og eventyr, fremstår Darren Aronofskys Noah som en ujevn, men vellaget fantasyfilm om mannen som bygde arken.
Russell Crowe spiller en barsk og kompromissløs figur, som bærer intet mindre enn hele menneskehetens skjebne på sine skuldre. Samtidig som han forsvarer seg og sine mot en hel hær og får hjelp av giganter av stein.
Hele historien føles som et steinkast unna Tolkiens univers, bare med et bibelsk ekko.
LES: – Aronofskys film er en episk bommert!
Bygger ark for dyra
Noah er etterkommer av Set, sønn av Adam og Eva. Men verden har blitt et mørkt sted etter at sistnevnte par spiste eplet i Edens hage.
Noah får visjoner om å bygge en ark for at dyreriket skal overleve den kommende syndefloden, som skal rense verden for mennesker.
Men kong Tubalkain (Ray Winstone), etterkommer av Kain, vil også borde arken sammen med sin hær. Det brygger opp til kamp, samtidig som regnet setter inn.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Darren Aronofsky er kjent som en visuell mester (Rekviem for en drøm, The Fountain, Black Swan), og Noah er intet unntak.
Handlingen er lagt til et bart og øde landskap, som ser ut som en fremmed planet. Denne verdenen er en troverdig arena for de fantasifulle hendelsene som skal følge.
Kontrasten er slående når skaperens underverk skaper en enorm skog, råmaterialet til Noahs ark. Syndefloden er også litt av et skue. Effektene er imponerende gjennomført i smakfull 3D.
Godt fortalt eventyr
Midt i denne effektstormen står Russell Crowe frem som en konfliktfylt Noah. Han er ekstremt målrettet, nesten fanatisk, men slett ikke uten sine feil og mangler.
Han stilles overfor et umenneskelig dilemma når det gjelder menneskehetens overlevelse.
Begivenhetene er av en slik art at det av og til er vanskelig å unngå et såpedramatisk preg, men solid skuespill av Russell Crowe og Jennifer Connelly som kona Naameh gjør at det kan tolereres.
LES: Anmeldelsen av Evan Almighty
Historien går litt fort i noen svinger, og enkelte figurers motiver er i enkleste laget. Blant annet er Logan Lermans rolle som Noah og Naamehs sønn Kam utakknemlig enkelt skrevet.
Men Noah er likevel en godt fortalt eventyrfilm, med sterke visuelle kvaliteter, godt skuespill og en akkurat passe episk historie.
Den forlater meg kanskje med noen store spørsmål. Men hvordan én eneste DNA-linket familie skal kunne klare å gjenbefolke en hel klode, er en helt annen type historie…