Den første Rio gledet meg med en frisk historie i et fargesprakende univers. Oppfølgeren forsøker å gi mer av det samme – ganger 100!
Alt går i rasende tempo, og vi gis sjelden mulighet til pauser mellom toppene. Faktisk forsøker filmen å være en time og førti minutter med topper, noe som i blant føles anmasende.
Til tross for litt mye stress, er det likevel ingen tvil om at det ligger mye kalkulert moro på lur for både store og små.
LES: Anmeldelsen av Rio
Spor av artsfrender
Den sjeldne blå papegøyen Blu bor nå med kona Jewel og tre barn i Rio de Janeiro.
Men så får de høre at deres menneskevenner Linda og Tulio har funnet spor av artsfrender i Amazonas-jungelen, og flyr dit for å finne ut om det stemmer.
Men de har en gammel og hevnlysten fiende etter seg, nemlig den hvite papegøyen Nigel. Han har med seg en giftig frosk for å ta knekken på Blu.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmen starter i Rio, der alle scener selvsagt er nedlesset i samba, Copacabana og Jesus-statuen.
Men handlingen forflytter seg raskt ut i Amazonas-jungelen, og den ville naturen er fantastisk godt animert.
Stort sett skjer det meste så raskt foran kamera at man ikke rekker å registrere alt, men de få gangene farten bremses ned, er det lett å se alt det imponerende arbeidet som ligger i de små detaljene.
Prøver kanskje for hardt
Men denne filmen er ikke laget for å studere løv og busker. Den er laget for å underholde barn, og regissør Carlos Saldanha (Istid-filmene, Rio) tar alle triks i bruk.
Handlingen raser avgårde med både heseblesende action, ufarlig humor og spreke musikalinnslag. Her finnes et vell av fargerike figurer. Noen er modige, noen er crazy og noen er slemme. Men ingen er for onde, og alle får hva de fortjener til slutt.
Blus store utfordring er overgangen fra by til jungel, og det ligger også et miljøbudskap i bunn av historien.
LES: Anmeldelsen av Carlos Saldanhas Istid 3: Dinosaurene kommer
Rio 2 prøver kanskje for hardt å være en film uten dødpunkter. Klipperytmen er i perioder like frenetisk som i en Michael Bay-film.
Men det er ingen tvil om at dette vil fenge unger med oppmerksomhetsutfordringer. Filmen er frisk, fargerik, akkurat passe morsom og akkurat passe spennende.
Jeg så den i 3D, som var en vekslende opplevelse. Dybdefølelsen er der, men i en så kjapp film, føler jeg at synsnerven omtrent blir overbelastet. Da er det like greit å se Rio 2 i god, gammeldags 2D.
