Den indiske filmen The Lunchbox er en søt og hyggelig historie om et uventet forhold mellom en enkemann og en frustrert frue.
Men det søte blir aldri kvalmende, og det hyggelige kontres med emosjonelle problemstillinger.
Filmen holder seg innenfor en realistisk ramme, samtidig som godt skuespill fra Irrfan Khan hever kvaliteten betraktelig. Dette er velsmakende indisk feelgood!
LES: Anmeldelsen av Historien om Pi
Sender lapper med lunsjen
Historiens utgangspunkt er lunsjbokssystemet i Mumbai, der hjemmeværende fruer sender varm lunsj til sine arbeidende ektemenn med bud.
Men maten fra Ila (Nimrat Kaur) blir feilsendt til enkemann Saajan (Irrfan Khan).
De begynner å sende lapper til hverandre i disse lunsjboksene, og korte meldinger utvikler seg til å bli lange, personlige brev.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Denne filmen har flere positive trekk. Handlingen foregår altså i Mumbai, og miljøskildringen er forfriskende annerledes.
Folkemengden er påtagelig, blant annet illustrert gjennom flere scener fra trange tog. Matkulturen er også besnærende rik.
Regissør Ritesh Batra har puttet indisk estetikk inn i en ramme fra vestlig drama, og det fungerer svært godt!
Storspiller med ro
Det er lett å forstå figurenes motivasjoner. Straks pensjonerte Saajan er ensom, mens Ila er ulykkelig i ekteskapet.
I tillegg ser vi det betente forholdet mellom Saajan og lærlingen Shaikh (Nawazuddin Siddiqui), som skal ta over jobben hans. Filmen forklarer motsetningene smart og tydelig, uten å overforklare.
Effekten av både brevskrivingen og gnisningene med lærlingen er sannsynlig og troverdig.
LES: Anmeldelsen av Slumdog Millionaire
Irrfan Khan (Slumdog Millionaire, The Amazing Spider-Man, Historien om Pi) storspiller med ro og verdighet i hovedrollen. Saajans valg er kanskje ikke alltid de beste, men Khan gir oss små og skarpe innblikk i figurens indre sjelsliv som forklarer hvordan han tenker.
Nimrat Kaur har en litt mindre utfordrende rolle å fylle, og jeg skulle gjerne sett en mer utfyllende forklaring på hennes figurs kvaler.
Historien er basert på elementer som kan virke fremmede og gammeldagse for et norsk publikum, som at hjemmeværende koner kun lever for å tilfredsstille mannens behov og skammen for å leve i ugift synd.
Men ser man bak de kulturelle forskjellene, finner man universelle spørsmål om livets veivalg. Dette gjør The Lunchbox til en god film, med et budskap som vil finne sine mottagere.
