Det finnes bare en god westernkomedie, nemlig Blazing Saddles fra 1974. Det var kanskje dette Seth McFarlane ville endre på, men A Million Ways To Die In The West er dessverre litt for flau og feilkalkulert.
Han tror at det holder å bøtte på med bæsj og promp-humor, men det virker pinlig gammeldags, og signaliserer idétørke under (m)anusarbeidet.
Det finnes absolutt genuint morsomme øyeblikk, men de blekner mot alle de dumme sekvensene som tvinger meg til å himle oppgitt med øynene.
LES: Anmeldelsen av The Salvation
Må tøffe seg opp
Historien er lagt til Arizona i 1882. Den feige sauebonden Albert (Seth McFarlane) blir dumpet av kjæresten Louise (Amanda Seyfried) til fordel for bartekjekkasen Foy (Neil Patrick Harris).
Albert får hjelp til å tøffe seg opp av nyankomne Anne (Charlize Theron), for å forsøke å vinne Louise tilbake.
Og Albert kan trenge en oppgradering, fordi det skal vise seg at Anne er kona til den sjalu og hensynsløse gjenglederen Clinch (Liam Neeson).
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Seth McFarlane er både hovedrolleinnehaver, regissør, en av produsentene og en av manusforfatterne. Det er ikke mye til historie han har skrevet, men det er heller ikke nødvendig i en slik film.
Det er derimot påkrevd med skarp humor med brodd og snert, og det finnes tilfeller av det. De aller morsomste øyeblikkene inneholder referanser til andre filmer, uten at noe skal avsløres her.
Men alt for ofte tyr McFarlane til lavpanna underbuksehumor som har gått ut på dato. Referanser til – og bilder av – kjønnsdeler hos både mennesker og dyr er bare teit.
Humoristiske pek til sjangeren
Filmen er åpenbart laget med stor kjærlighet for westernsjangeren. Michael Barretts foto er nydelig utført, mens Joel NcNeely har laget feiende flott orkesterscore med westernpreg.
Filmen har også humoristiske pek til kjente sjangerelementer som action på horehus, slagsmål i bar, skyting på blink og duell på høylys dag.
Westernbyen ser akkurat ut som den skal, alt er på stell. Det er hva McFarlane velger å fylle dette universet med, som ikke alltid har like høy kvalitet.
LES: Anmeldelsen av Django Unchained
McFarlane har en udiskutabel appell i hovedrollen. Albert er en typisk fisk-på-land-figur, en som aldri burde ha befunnet seg i det ville vesten.
Både han og flere andre figurer har mange anakronistiske trekk, som om de er moderne mennesker hensatt til det ville vestens samfunnsrammer. Det gir flere morsomme utslag.
A Million Ways To Die In The West er en tullefilm, og det er meningen at den skal være det. I så måte lykkes McFarlane, men filmen kunne blitt så mye, mye bedre med smartere humor.
Når han hengir seg til lange bæsj og prompescener, er det ikke fordi det gjør filmen mer morsom. Det må være fordi han ikke fant på noe bedre.
