Budsjettet har økt med nesten 32000 % fra Gareth Edwards’ debut som regissør med Monsters i 2010 til hans andre film. Enorme pengesummer til tross, den britiske regissøren har beholdt sansen for både drama og eventyr, viktige elementer som gjorde hans første film en suksess, i Godzilla.
Denne amerikanske relanseringen, av den velkjente og langtlevende japanske kultfilmenserien, er den første siden Roland Emmerichs 1998-film med samme navn.
2014-versjonen er en langt mer spennende og selvbevisst adapsjon, med både referanser i behold og effekter i ypperste klasse.
En ulykke utløser en reaktornedsmelting ved et japansk atomkraftverk, men kjernefysikeren Joe Brody (Bryan Cranston) nekter å tro at et jordskjelv er årsaken. De neste femten årene tilbringer han i en eremittilværelse, mens han stadig blir arrestert for å bryte seg inn i karanteneområdet for å gjøre sine egne undersøkelser. Da sønnen, sersjant Ford Brody (Aaron Taylor-Johnson), kommer for å hente ham hjem til San Francisco rammer nok et skjelv den tett bebodde japanske hovedøya Honshu.
Noe stort rører på seg og setter kursen mot den amerikanske vestkysten.
Gareth Edwards til NRK: – Sci-fi er verdens beste filmsjanger!
Mer enn ett monster
Mens tidligere monsterfilmer har fortalt om menneskets skjødesløse bruk og testing av atomvåpen som årsak til det dinosaurlignende monsterets opphav, fortelles det allerede i åpningssekvensen at de mange prøvesprengningene i Stillehavet på 50- og 60-tallet var spede forsøk på å ta livet av en eldgammel trussel.
I Gareth Edwards’ hånd er Godzilla en urgammel naturkraft som kun viser seg når balansen er i ferd med å tippe i feil retning.
Og det som sitter på andre siden av vektskåla i Godzilla-filmen er andre monstre – MUTO-skapninger (massive unidentified terrestrial objects, journ.anm.) åpenbart inspirert av Godzillas mange motstandere fra den originale japanske filmserien.
Godzilla selv har også fått en seriøs dose steroider; stor, større, størst. Når han først ruver gjennom en storby er ødeleggelsene enorme. Kontrasten mellom filmens første to tredjedeler og den siste akten forsterker dette. Mens mange andre storfilmer av samme klasse gjør ironi til et bærende poeng, maner Edwards frem samme undring og ærefrykt som Spielberg er kjent for i filmer som Nærkontakt av tredje grad og ikke minst Jurassic Park.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
ANMELDELSE: Pacific Rim – en effektfest uten like fra Guillermo del Toro
Storslått sommerblockbuster
Edwards har med andre ord ikke hast med å lamslå sansene til publikum i Godzilla. Oppbygningen av filmen gir rom, og tid, til å bygge opp mytologien i tilstrekkelig grad. Deler av oppbygningen til filmens obligatoriske «money shots» er i overkant lang, men det skyldes filmfigurenes overforenklede fremstilling.
Selv med Oscar-vinnere og -nominerte skuespillere som Juliette Binochet, Ken Watanabe og David Straithairn i utfyllende roller, har filmens aktører blitt forenklet kraftig. En grundigere skildring av menneskene som rammes ville løftet den emosjonelle slagkraften til filmens katastrofehistorie enda ett par hakk.
Godzilla er en ekte sommer-blockbuster som med stor selvsikkerhet bygger seg opp fra den rolige starten frem mot filmens klimatiske scener. I monsterets ødeleggende kjølvann legges ikke bare storbyer i ruiner, men også den menneskelige kostnaden skildres ublygt gjennom tsunamiscener og flyktningleire.
Regissør Gareth Edwards lykkes med å gi det legendariske filmikonet et skikkelig Hollywood-comeback – og sann mine ord: Dette blir ikke siste gang Godzilla truer menneskeheten. Men neste gang vil jeg se enda mer av det fryktinngytende monsteret.
