Sportsfriends er ikke ett spill. Det er en samling av hele seks spill som utelukkende kan spilles med flere personer i samme stue (to av dem kan kun låses opp ved hjelp av den famøse Konami-koden).
Faktisk oppleves ikke Sportsfriends som et spill i ordets dagligdagse bruk. Det er dels en samling opplevelser, og dels en rekke småspill, som alle kan delta i og bli underholdt av. Til og med dem som ikke liker spill vil engasjeres av fokuset på konkurranse mellom dem som sitter i sofaen.
Du trenger engang ikke tv-skjermen for å engasjere spillere i Johan Sebastian Joust – ett av de finurlige indiekonseptene som har funnet veien til både Playstation-konsollene og PC/Linux/Mac gjennom det danske selskapet Die Gute Fabrikk.
ANMELDELSE: Monaco: What’s Yours Is Mine – en for alle, alle for en
Skjermløs moro i «Johan Sebastian Joust»
Opptil fire spillere på Playstation 4 – eller opp mot syv på Playstation 3 – med støtte for henholdsvis DualShock 4-, DualShock 3- og Playstation Move-kontrollere (sistnevnte fungerer på begge konsoller), skal prøve å dytte til andre spillere slik at bevegelsessensorene i spillkontrollerne slå ut.
Den klassiske musikken spillet henter sitt navn fra styrer hvor sensitive sensorene er, og spillere må dermed bytte mellom myke ninjabevegelser og raske brudd med intens konkurranse. Den siste som står igjen vinner. Utfordringer kommer i at kontrollerne også reagerer på spillerne egne bevegelser.
Dermed utvikler Johan Sebasian Joust seg raskt til en intrikat dans mellom spillere som i ulikt tempo, styrt av musikken, forsøker å beskytte seg selv og angripe andre.
Konseptet er så enkelt at tv-skjermen kun benyttes til å gi informasjon om hvilke spillere som fortsatt er med i dansen. På DualShock 4- og Playstation Move-kontrollerne samsvarer fargefeltet med spillerne angitte farge på tv-skjermen. Litt vanskeligere er det å holde oversikt på Playstation 3-konsollen, men med vibrasjonsfunksjonen er det ikke vanskelig å forstå når du er ute av spillet.
Johan Sebastian Joust er det nærmeste jeg har kommet en spillversjon av nabolagslekene som var populære da jeg var liten. En regelrett spillperle.
Tøff konkurranse i «Barabariball»
Nintendo har i mange år vært den beste i klassen når det kommer til arenakamper for flere spillere i Smash Bros. Brawl-serien. Sony forsøkte å skape sin egen variant i Playstation All-Stars Battle Royale.
Likevel er det indieutviklere som har forstått, og foredlet, den grunnleggende mekanikken og underholdningsfaktoren i for eksempel Towerfall: Ascension – og nå i Barabariball.
Først må du velge en av fire unike figurer, som alle har unike angrep og egenskaper, før du kaster deg ut i en kanonballaktig kamp hvor målet er å få ballen i vannet på motstanderens side.
Er dere to spillere er kampen det viktigste verktøyet for å skåre et poeng, med fire spillere blir lagarbeidet nøkkelen til seier. Ulike brett innbyr også til ulike strategier ettersom hver spiller har ett begrenset antall hopp til rådighet før gravitasjonen ubarmhjertig drar de pikselerte figurene mot bakken. Og havner du i vannet, noe som vil skje ofte, forsvinner de hardt opptjente poengene raskt.
Hastigheten, opplevelsen av skarp konkurranse og de velbalanserte figurenes egenskaper, demonstrerer nok en gang at en velutført idé trumfer moderne grafikk.
Høytflyvende sparkekonkurranse i «Super Pole Riders»
Om de olympiske leker hadde en øvelse som dette ville seertallene skutt i været.
To til fire spillere, fordelt på to lag, skal sparke en ball i målet på motstandernes banehalvdel. Problemet, eller utfordringen, er at ballen henger et par meter opp i lufta.
Hver spiller har en lang høydehoppstang som kan brukes til å enten hindre motstandere, dytte på ballen, eller aller beste; ninjasparke ballen i riktig retning.
Samtidig oppstår det totalt kaos når flere spillere forsøker på det samme. Dermed har utviklerne bak Super Pole Riders lagt til spillerkamp. Den spilleren som til er øverst kan svimesparke de andre. Men det å holde seg på topp er ikke så lett som det først kan høres ut.
Både det å vite hvor du bør sette høydestanga i bakken for å treffe riktig er vanskelig, og siden figuren styres kun av de to analogspakene på enten DualShock 3- eller DualShock 4-kontrolleren er det et vanskelig spill å mestre. Vanskelighetsgraden legger ingen demper på opplevelsen av intens konkurranse mellom to lag, men som med alle spillene i Sportsfriends-pakken er det absolutt beste når fire stykker konkurrerer.
Taktisk lagspill i «Hokra»
Det eneste spillet i denne samlingen indiespill som krever fire spillere er også det svakeste.
Hver spiller styrer en firkant som kan plukke opp en liten ball, ved å føre ballen inn i hjemmeområdet fylles seiersbegret sakte opp. Motstanderne må inn, stjele ballen og hente den til sitt hjemmeområde.
Ved å kollidere inn i andre spillere kan du ta ballen eller du kan sende den videre med et kjapt knappetrykk til en medspiller. På DualShock 3- og DualShock 4-kontrollerne gir R2-knappen en kjapp sprint for å ta igjen den ballbærende spilleren som alltid går i sakte tempo.
Samme sprintknapp gir deg også muligheten til å forvirre motstandere for en kort periode. Men likevel oppleves hverken en seier, mestringen eller knivingen mellom lagene som spesielt givende, og underholdningsfaktoren forsvinner raskt ut.
Et must for Playstation-eiere
Ved å ta i bruk Konami-koden (opp, opp, ned, ned, venstre, høyre, venstre, høyre, B, A, journ.anm.) og en variant over denne låses ytterligere to småspill opp. FLOP er en variant over klassiske Pong, hvor hver spiller i tillegg til å styre en hvit åre opp og ned for å slå tilbake en hvit ball til motstanderens banehalvdel, kan bruke den som et balltre.
I Get On Top er to kjempende personer festet ved hendene, mens spakene på kontrolleren styrer musklene i beina. Målet er å få motstanderen til å dunke hodet i gulvet eller i veggene, men realiteten er at det er raskt å påføre denne skaden på seg selv. Uforutsigbart og morsomt, i alle fall i et kvarters tid.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Navnet Sportsfriends er misvisende. Spillet handler i veldig liten grad om sport, men mindre man bruker ordets definisjon på enhver konkurranse mellom mennesker. Fun with Friends hadde vært et like godt, dog kanskje anonymt navn.
Men det er altså det spillet handler om. Er du redd for kostnaden, og behovet, for flere spillkontrollere? Med bare to DualShock 3- eller DualShock 4-kontrollere kan du likevel få glede av de fleste spillene (minus Johan Sebasian Joust) ettersom utviklerne har lagt inn muligheten til å dele en kontroller med to spillere. Genialt, intimt og faktisk enda morsommere.
Derfor er det bare å invitere tre venner, for Sportsfriends er definitivt morsomt når fire stykker skal kjempe om heder og ære.
Denne samlingen indiespill, kurert av danske Die Gute Fabrik, er et must for alle Playstation-eiere.
