«Jeg vil at han skal føle det slik jeg gjør nå, bare verre». The Other Woman er den usannsynlige historien om hvordan en manns kone og to elskerinner møtes og blir bestevenninner – for deretter å hevne seg på drittsekken.
Regissør Nick Cassavetes har tidligere laget tårevåte dramafilmer som selveste hulkefilm nummer én, The Notebook, og kreftdramaet My Sisters Keeper.
Nå har han forsøkt seg på komedie og resultatet er en tidvis morsom, men platt film full av klisjeer.
Anmeldelse: The Lunchbox – Velsmakende indisk feelgood!
Kona ber elskerinna om hjelp
Carly Whitten (Cameron Diaz) er en ressurssterk og suksessfull advokat i New York. Når drømmemannen en dag kommer vandrene inn i livet hennes, i form av den superkjekke forretningsmannen Mark King (Nikolaj Coster-Waldau), tenker hun at han er for god til å være sann.
Og som det ofte er med ting som virker for godt til å være sant, så er Mark også det. Når Carly vil overraske kjæresten med et hjemmebesøk er det isteden kona hans hun møter i døra. Det viser seg at Mark har levd et dobbeltliv og at de begge er ført bak lyset.
Som den sterke kvinnen hun er bestemmer Carly seg raskt for å legge Mark bak seg, men så dukker kona Kate King (Leslie Mann) opp på kontoret hennes for å prate.
Kate, som har gitt avkall på sitt eget liv for å gjøre mannen til lags som veldressert forstadsfrue, vet ikke hvordan hun skal takle situasjonen. Hun henvender seg til Carly for råd, og et merkelig vennskap utvikler seg mellom de to.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Trivelig start
Den første delen av filmen der Carly og Kate finner hverandre, er den beste. Til toner fra Pat Benatar og Cyndi Lauper drikker de to seg fulle sammen og snakker om følelser mens de fniser og fletter hverandres hår.
Det spares altså ikke på klisjeene, men fordi begge rollefigurene er morsomme og sympatiske på hver sin måte, fungerer det likevel, og jeg ler med i kinosalen.
Leslie Mann er bedårende som den usikre Kate, som blir en smule sprø når hun finner ut om mannens affære. Cameron Diaz stråler som sterk kvinne med livet på stell, som etterhvert forbarmer seg over den smågale kona, som vil noe så sprøtt som å bli bestevenn med mannens elskerinne.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Lite morsom hevn
I likhet med filmer som Hunndjevelen og Førstekoneklubben er The Other Woman en typisk hevnfilm. Dessverre mister filmen fullstendig grepet når hevntemaet går igang, etter at Carly og Kate finner ut at Mark har enda en elskerinne, den unge, vakre og banale Amber, spilt av Kate Upton.
Filmen som hittil har hatt et visst preg av girl power, reduserer rollefigurene til kvinner som ikke klarer å definere seg selv uten en mann i livet.
Det baller på seg med forslitte scener når Mark King skal få smake kvinnenes vrede, og dårlig slapstickhumor preger resten av filmen.
Avføringsmiddel i maten, hårfjerningsmiddel i shampooen og østrogenpiller i smoothien – alt er gjort før, og ingenting av det er morsomt.
Når det rakner for Mark King, rakner det dessverre også for Nikolaj Coster-Waldau. Skuespilleren, som er strålende i for eksempel Game of Thrones og Hodejegerne, fremstår mot slutten som en sutrete drittunge med raserianfall.
Kan nytes med et par glass Cava innabords
En god chick flick er ofte kjennetegnet av at det er en film også typen kan ha glede av om du tvinger ham med – The Other Woman er ikke en slik film. Dette betyr imidlertid ikke at dette er en film jenter automatisk liker heller, til det er humoren for simpel.
Når det er sagt kan jeg gå god for at man kan ha det morsomt om man ser filmen sammen i en jentegjeng – da selvsagt med flere glass Cava innabords, slik at terskelen for fnising blir litt lavere.
