Et avgjørende forfatterskap skildres med bravur i den franske filmen Violette.
Skuespiller Emmanuelle Devos maner frem et ekte menneske av kjøtt og blod med frykt og lidenskap, og gir oss et troverdig bilde av den komplekse personen bak viktige bøker.
Filmen holder en noe kjølig distanse til sine subjekter, men er vakkert filmet med gjennomarbeidet tidskoloritt, klart definerte figurer som blir alt annet enn anonyme, og en følelse av at mye står på spill.
LES: Anmeldelsen av Saving Mr. Banks
Oppdager sitt skrivetalent
Vi møter Violette Leduc (Emmanuelle Devos) like etter andre verdenskrig, i det hun oppdager sitt skrivetalent.
Hun gir et manus til feministforfatteren Simone de Beauvoir (Sandrine Kiberlain), som hun beundrer, og får hjelp til å utgi sin første bok.
Men suksessen uteblir. Det samme gjør kjærligheten, som kompliseres ved at bifile Violette er forelsket i de Beauvoir, som ikke gjengjelder følelsene.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmen gir et innblikk i et forfatterskap på kant med datidens samfunnsnormer. Violette skriver intenst ærlig om sin egen og andres kvinners seksualitet, som ingen har gjort før.
Vi får en klar følelse av at Violette ikke skriver for å provosere, hun serverer sine dypt personlige tanker og opplevelser fordi hun ikke har noe valg. Hun skriver fordi hun må.
Historien gir nok bakgrunnsinformasjon gjennom dialogen og andre små antydninger til at vi forstår hvordan Violette har kommet dit hun er, som ikke er særlig langt, og hvorfor hun mangler selvtilliten til å komme videre.
Skaper interessant dynamikk
Emmanuelle Devos spiller særdeles godt i hovedrollen. Hun formidler figurens sterke og svake sider, som ofte kjemper mot hverandre, og tyr aldri til lettvintheter for å få frem figurens indre kamp.
Hun møtes i så måte av Sandrine Kiberlain i rollen som de Beauvoir, som fremstår som den rake motsetningen. Mens Violette er et umiddelbart følelsesmenneske, kan lynende intelligente de Beauvoir virke kjølig og distansert.
Begge takler rollene på en utmerket måte, som skaper en interessant dynamikk mellom de to figurene.
LES: Anmeldelsen av Frustrert fransk frue
Violette forsøker ikke å dekke over tittelfigurens svakheter og utfordringer, men bruker hennes problemer til å forklare de personlige forholdene som førte til hennes mest kjente bøker, spesielt La Batarde (1964).
Historien spenner over mange år, og figurer springer inn og ut, men regissør Martin Provost, som også har skrevet manuset sammen med Marc Abdelnoir og René de Ceccatty, mister aldri fokuset på hovedfiguren og historiens overhengende tematikk.
