Ekstremt høye forventninger har vært knyttet til Ubisofts storspill Watch Dogs. Etter lange utsettelser er nå spillet endelig i butikkhyllene, og Chicagos åpne spillverden er tilgjengelig for alle.
Spillutvikleren Ubisoft Montreal lovet oss en sømløs flerspilleropplevelse og en unik spillopplevelse. Har de holdt det de lovet? Ja. Innfrir spillet alle forventninger? Nja.
For den mye omtalte flerspillerdelen er dessverre Watch Dogs svakeste ledd, men du har likevel en strålende erfaring i vente, for Chicagos store asfaltjungel, kombinert med dine hackerferdigheter = gull.
En interessant antihelt
Du spiller Aiden Pearce, en talentfull hacker med en trøblete fortid. Da Aiden stjal penger fra de feile folka måtte familien hans betale – niesen hans ble drept. Full av skyldfølelse på grunn av niesens død leter Aiden nå etter de skyldige – han ønsker rettferdighet og ikke minst hevn.
Spillregissør Jonathan Morin har sagt til Filmpolitiet at Aiden Pearce ikke er en typisk good guy fordi spillskaperne ønsket å skape en dypere og mer interessant rollefigur.
I en popkulturell verden der antihelten er den nye helten, er ikke dette spesielt nyskapende, men Watch Dogs manussjef Kevin Shortt og teamet hans har klart å lage en spennende rollefigur jeg bryr meg om og hele tiden ønsker å lære bedre å kjenne.
Tilsvarende stemmer også for de andre spillfigurene vi møter i løpet av historien – alle er interessante og troverdige.
Les også: – Aiden Pearce er ingen typisk good guy
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Ta kontroll over byen
Den fiktive versjonen av storbyen Chicago er den viktigste rollefiguren i Watch Dogs. Selv om byen ikke er like imponerende som sammenlignbare GTA Vs «Los Santos», har Ubisoft Montreal klart å skape en by som lever.
Alt fra utkantstrøk og forsteder til byens harde kjerne er tilgjengelig for deg, og med mobilen i hånden har du alt du trenger for å legge byen for dine føtter.
For Chicagos infrastruktur er koblet opp mot nettverket ctOS, som kontrollerer og overvåker alt, og med mobilen som våpen kan også du ta kontroll over alt. Hevebroer, vannledninger, trafikklys og overvåkningskameraer er bare noe av det som kan manipuleres.
Les også: Chicago var et naturlig valg for Watch Dogs-utviklerne
Spioner på byens innbyggere
Historien i Watch Dogs er engasjerende, og oppdragene som følger med likeså, men du trenger ikke å følge handlingen for å ha det gøy i byen. Med mobilen koblet opp mot ctOS har du alt du trenger, og med et ansiktsgjenkjenningssystem kan du scanne alle menneskene du møter på gaten.
Hva heter de, hvor gamle er de, hvor mye tjener de, hva slags musikk hører de på? Dette, samt små artige fakta om personen, dukker opp når du scanner de som går forbi.
Du kan også hacke flere av disse menneskene for å trekke penger fra bankkontoene deres, eller hente ut annen viktig informasjon.
Spillutviklerne retter ingen pekefingre i Watch Dogs, men det er ingen tvil om at spillskaperne hos Ubisoft Montreal ser nærmere på dagens overvåkningssamfunn. Som Aiden kan du selv oppleve hvordan du kan bruke og misbruke informasjon i en by der overvåkningen er tatt til det ekstreme.
Selv tenkte jeg ikke så mye over overvåkningsproblematikken da jeg boltret meg rundt og utnyttet alle mulighetene Aiden har som hacker. Jeg brukte mer tid på å stjele fra uvitende forbipasserende, skape kollisjoner i lyskryss og lage generelt kaos der jeg kunne.
Ikke kom og fortell meg at det ikke er gøy å heve en veisperring akkurat idet en bil kjører over, for eksempel. Men pass på, lager du for mye ugang får du politiet på nakken. Ikke at det alltid gjør noe, forøvrig, for dette åpner for hesblesende biljakter, der du må utnytte alle byens smutthull for å slippe unna.
Og det er en herlig følelse når du etter en lengre jakt kjører over en hevebro idet du åpner den, og hopper over gapet mens politiet står igjen på andre siden, før du kjører til en hemmelig garasje og stenger døra bak deg.
Ikke kom og fortell meg at det ikke er gøy å heve en veisperring akkurat i det en bil kjører over.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Timevis med underholdning
Som i GTA V kan du bruke ekstremt mye tid bare på å utforske og leke deg i byen. Spillkartet er stappa med alle mulige oppdrag en lyssky hacker kan utføre.
En «fikser» er en som ordner ting i lysskye miljøer og i såkalte fikseroppdrag kan du tjene penger og erfaringspoeng ved å for eksempel levere stjålne biler uten å bli fakket av politiet, avskjære bilkonvoier før de når målet sitt, knerte noen som skal knertes, eller gi en en gjengleder en lærepenge.
Erfaringspoengene du tjener kan du bruke til å åpne nye ferdigheter som gjør deg til en bedre hacker, og tøffere motstander i kampsituasjoner eller biljakter.
Oppdragene er akkurat passe utfordrende og underholdende, og det er mange timer med moro å hente her, men til tross for at det er mange forskjellige oppdrag å utføre, føles de ikke varierte nok ut i lengden.
Anarkist eller livredder?
Aiden er en såkalt borgerrettsverner, en vigilant som ønsker å beskytte den lille mannen i gata fra storebror som ser deg, men hvor mye Aiden faktisk hjelper borgerne i Chicago er opp til deg.
Ved hjelp av ansiktsgjenkjenningsverktøyet på mobilen din kan du også oppdage kriminelle som er i ferd med å utføre en forbrytelse. Det kan være en ung gutt som får lommeboken sin frastjålet, et gjengmedlem som skal henrettes, eller en kvinne som blir overfalt. Griper du inn, eller går du bare forbi?
Valget er ditt, men om du stopper forbrytelsen blir også omdømmet ditt i byen bedre. Hvor bra omdømme du har påvirker hvordan innbyggerne reagerer på deg og hvor mye politiet er på vakt etter deg. Hvis du er en ren anarkist som bare pøbler og skader og dreper sivile, vil byens innbyggere reagere deretter.
Etter hvert som du blir kjent som en gærning via media vil figurer i spille bli redde for deg og kanskje ringe politiet når du er i nærheten.
Min tilnærming til dette var å redde en borger i ny og ne, for å gjøre opp for all ugangen jeg utrettet i byen ellers, slik at jeg fikk et relativt nøytralt omdømme.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Invader andre spillere
Da jeg fikk en liten smakebit på flerspilleren i Watch Dogs under spillmessa Gamescom i Köln i fjor, lot jeg meg imponere stort. Den sømløse flerspilleropplevelsen, der andre spillere plutselig kan hoppe inn i ditt spill for å hacke mobilen din, var noe jeg ikke hadde opplevd før.
Og når jeg nå har fått teste dette skikkelig, kan jeg konstatere at dette er et veldig underholdende element i spillet, men det er ikke like overveldende som jeg først opplevde det som.
For at du skal kunne invadere andre spillere og visa versa, må du ha nettinvasjoner aktivert. Da kan du velge mellom seks forskjellige flerspilleraktiviteter: “Netthacking”, “nettkryptering”, “nettskygging”, “nettkappløp”, “ctOS mobil-utfordring” og “full frihet”.
Det er når du velger “netthacking” at du invaderer en annen spiller for å hacke mobilen og legge inn en bakdør for å hente informasjon, og dette er også den beste delen av flerspilleren.
Selv om alle spillere spiller som Aiden Pearce fremstår de for hverandre som vanlige innbyggere i Chicago. Når du blir hacket av en annen spiller må du raskt scanne ansiktene til figurene i området rundt deg, finne hackeren og eliminere spilleren.
Dette er lettere sagt enn gjort og noe av moroa med å invadere andre er å klare å forsvinne i mengden, eller finne et bra gjemmested, samtidig som du følger med på at den andre spilleren febrilsk leter etter deg.
På grunn av at jeg testet spillet før lansering var det ikke mange spillere på serveren, men det var nok til at jeg fikk testet dette godt, og jeg fikk oppleve å bli invadert en rekke ganger i løpet av testperioden.
Jeg kjente adrenalinet bruse hver gang jeg ble invadert og synes det var like morsomt hver gang, men jeg ser for meg at det kan bli slitsomt når hyppigheten av invaderinger øker etter lansering.
Hvis du ønsker fred og ro kan du deaktivere nett-invasjoner. Problemet er at du da nullstiller alle ferdigheter du har låst opp gjennom å slå andre spillere. Det er dumt og unødvendig at man skal bli straffet hvis man vil ha en pause fra dette.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Kjedelig flerspiller
De andre modiene av flerspilleren er dessverre ikke like underholdende som “netthacking”. “Nettkappløp” er en bilspillmodus der du kan konkurrere om å være den beste bilføreren. Her kan du bruke alle skitne triks som finnes i boka for å bli førstemann over målstreken.
Det er i utgangspunktet gøy, men modusen føles likevel ut som et hvilket som helst generisk bilspill og blir fort kjedelig.
“Nettkryptering” er mer interessant. Her skal flere spillere konkurrere for å finne en viktig fil i byen, laste den ned først og dekryptere den før noen av de andre. Klarer en annen spiller å få fatt i filen før deg, kan du drepe ham for å ta over filen selv. Denne modusen er underholdende nok i en kort periode, men det er ikke noe vi ikke har sett bedre i andre spill tidligere.
“Nettskygging” er den mest ubrukelig flerspillermodusen jeg noensinne har spilt. Her har spillutviklerne tatt overvåkningstematikken litt for langt, for målet i denne modusen er å følge etter en annen spiller og observere hva han gjør, og det er det.
De to siste flerspillermodiene fikk jeg dessverre ikke testet. I “full frihet” kan du invitere venner for å utforske Chicago sammen med deg. Når serverne åpner for massene 27. mai tipper jeg det er mange som vil benytte seg av denne for å fjase rundt i byen og bedrive pøbelstreker og bilakrobatikk med kompiser.
Ved lansering kan man også laste ned Watch Dogs-appen som hører til spillet, for å teste “ctOS mobil-utfordring”. Her styrer en mobilspiller Chicagos politistyrker via appen, mens den andre spilleren prøver å snike seg unna. Dette kan være en fin måte å få til lokal flerspiller med en venn hjemme i stua.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
GTA V + hacking = gull
På tross av at flerspilleren ikke levde helt opp til mine skyhøye forventninger, må jeg konstatere at Watch Dogs er et fabelaktig spill.
Ved å ta det morsomste ved Rockstars GTA V, gleden ved å utforske og herje i byen, og legge til hacking har Ubisoft laget et spill som byr på timevis med lek og underholdning.
Med en spennende historie og interessante rollefigurer i bunn, er det derfor ingen tvil om at Ubisoft har skutt gullfuglen med Watch Dogs. Og etter en lang utsettelse er det nå ingen tvil om at spillet så absolutt var verdt ventetiden.
Etter en lang utsettelse er det nå ingen tvil om at spillet så absolutt var verdt ventetiden.
Jeg har testet spillet på PlayStation 4, og selv om spillet ikke kan måle seg med de sinnssyke bildene vi fikk se under E3 i 2012 er grafikken i spillet flott.
