Når Channing Tatum og Jonah Hill parer opp som klønete politietterforskere for andre gang i 22 Jump Street, kjører de på med akkurat den samme lavpanna humoren som sist i 21 Jump Street.

Vitsene er ikke like morsomme denne gangen, rett og slett fordi vi har hørt dem før, men Tatum og Hill leverer likevel fortsatt varene og gir filmen varmen den trenger for å fungere.

Anmeldelse: 21 Jump Street – Leverer varene der det er viktigst

Samme konsept som sist

I den første filmen ble politimennene Schmidt (Jonah Hill) og Jenko (Channing Tatum) plassert i en undercoveroperasjon med hovedkvarter på 21 Jump Street, der formålet var å infiltrere en high school for å finne en doplanger.

I film nummer to er hovedkvarteret for operasjonen flytta til andre siden av gata, til 22 Jump Street, og denne gangen må gutta late som om de går på college for å finne bakmennene for et nytt dop som sirkulerer på campus.

Her ligger alt til rette for å harselere med amerikansk college-kultur, noe Tatum og Hill bruker mesteparten av tiden i filmen på å gjøre. Jenko blir den nye stjerna på fotballaget, mens Schmidt prøver å sjarmerer damene som poesistudent.

Jenko, som aldri gikk på college, blir litt for revet med av sin nye status som stjerne, og glemmer både Schmidt og etterforskningen oppi alle frat-festene.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Det blir mye øl og festing når gutta i 22 Jump Street går undercover på college. (Foto: United International Pictures).
Det blir mye øl og festing når gutta i 22 Jump Street går undercover på college. (Foto: United International Pictures).

Billig humor

Channing Tatum er kjekk og trent, Jonah Hill er god og rund. Dette tulles det selvfølgelig med, og der Jenko nærmest er en parkour-mester når det gjelder å forsere bygninger på jakt etter mistenkte, er Schmidt mildt sagt klønete.

Humoren på dette har ikke utviklet seg det minste grann siden den første filmen, og er et billig grep for å få publikum til å le. Men fungerer det? Joda, forsåvidt.

Og i begynnelsen ler jeg også av at kompisforholdet til gutta minner om et gammelt ekteskap, men dette dras ut til det kjedsommelige, og til slutt blir jeg lei av å høre Jonah Hill syte over at kompisen ikke har tid til ham lenger.

Fungerer det? Joda, forsåvidt.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Ice Cube spiller sjefen til Schmidt og Jenko. (Foto: United International Pictures).
Ice Cube spiller sjefen til Schmidt og Jenko. (Foto: United International Pictures).

Artig med Ice Cube

Filmen er også heldigvis stappfull av artig metahumor, som gjør narr av sjangeren, filmens konsept og skuespillerne. Jeg flirte for eksempel godt da Jonah Hill kommenterte at det nye, supermoderne kontoret til politkapteinen ser ut som en kube med is – Captain Dickson spilles nemlig av Ice Cube.

Han er forøvrig fantastisk som den hissige sjefen til Schmidt og Jenko, og jeg elsker at han får lov til å gå berserk flere ved flere anledninger i løpet av filmen.

Anmeldelse: Magic Mike – Svett og hett fra Steven Soderbergh og Channing Tatum

Verdt en anbefaling

Så, er 22 Jump Street en komedie det er verdt å få med seg, spør du? Svaret er ja. Filmen er en helt grei oppfølger, som klarer å gjøre det den er ment for – nemlig å underholde.

Og selv om mye av humoren er billig fleiping med stereotyper, så er det nok latter å hente her til at den er verdig en anbefaling.

Hva synes du om «22 Jump Street»? Si din mening i kommentarfeltet!

Om FILMEN

22 Jump Street
  • 22 Jump Street
  • Slippdato: 27.06.2014
  • Regi: Phil Lord, Christopher Miller
  • Utgiver: Columbia Pictures
  • Sjanger: Action, Komedie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.