Tom Cruise skuffer sjelden. Han gjør det i hvert fall ikke med Edge Of Tomorrow, som er effektdreven underholdning av god kvalitet.
Så lenge man kjøper historiens tidslek, som er umulig å ikke sammenligne med Groundhog Day, og ikke bryr seg veldig mye om logiske brister, byr filmen på solid science fiction med mye action, og en spennende historie fortalt ved hjelp av gode figurer.
Cruise hever filmen ved å gi 100 %.
Våkner etter døden
Historien er basert på den japanske tegneserien med den mye kulere tittelen All You Need Is Kill, som også var denne filmens arbeidstittel, før den ble endret til veikere Edge Of Tomorrow.
Et stykke inn i fremtiden er jorden invadert av aliens. William Cage (Tom Cruise) blir kastet ut i krigen uten trening, dør nesten umiddelbart, men våkner til den samme dagen.
Dette gjentar seg hver gang han dør i kamp, og snart forstår Cage at han kanskje kan avgjøre krigen med sin nye evne, godt hjulpet av krigerlegenden Rita (Emily Blunt).
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Selvsagt er historien en smule søkt, men måten den forklares på, er enkel å godta i denne sammenhengen. Regissør Doug Liman lar nemlig aldri historien bli for selvhøytidelig, men lar leken skinne gjennom det harde materialet.
Filmen skildrer en kaotisk krig som kanskje ikke helt rimer. Man skulle tro en fremtidskrig som denne ble ført fra luften, men her kjempes det knallhard strandkrig i Frankrike, akkurat som på D-dagen.
Disse sekvensene er nesten like intense som Redd menig Ryan, bortsett fra at vi ser lite blod.
Slutten irriterer litt
Tom Cruise har sine kritikere, men jeg er fan. Han presterer godt i hovedrollen, og er et solid sentrum for begivenhetene.
Emily Blunt blir litt anonym som Rita. Filmen ville blitt bedre med en sterkere skikkelse i rollen.
Høydepunktet for min del er likevel Bill Paxton som tøff og tørrvittig sersjant. Dessverre forsvinner han mer eller mindre fra historien utover i filmen, uten å få sagt «game over, man» en eneste gang.
LES: Anmeldelsen av Source Code
Det finnes ting jeg irriterer meg litt over, som slutten. Her burde Liman turt å gjøre filmen mørkere. Filmens aliens er heller ikke spesielt interessante.
Og dersom man tenker hardt over visse historieelementer, finnes det ting man godt kan stusse over.
Men jeg gjør det ikke, fordi Edge of Tomorrow er en eneste stor effektfest med en historie uten dødpunkter, og med en dreven og inspirert Tom Cruise i fokus.
