Kule kryp er en videreutvikling av en fransk tv-serie, men ser på alle måter ut som en stor kinofilm.
Virkelig og majestetisk natur er bakteppe for en nydelig liten historie med animerte figurer, nemlig ei marihøne og en gruppe maur.
Den gode 3D-bruken er spesielt verdt å legge merke til, samt at hele historien fortelles uten ett eneste ord. Kule kryp er en overraskende god animasjonsfilm for absolutt hele familien.
LES: Anmeldelsen av Epic – skogens hemmelige rike
Trues av soldatmaur
Ei nyfødt marihøne kommer bort fra familien sin, og søker tilflukt i en gjenglemt lunsjboks som er full av sukkerbiter.
En gruppe maur oppdager også denne herligheten, og vil frakte innholdet til maurtua si.
Men når hele aksjonen trues av aggressive røde skogsmaur, kommer marihøna inn som uventet hjelper.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Historien er veldig enkel, men søker et bredt publikum, inkludert de aller yngste, og trenger ikke være mer avansert enn den er. Alt fortelles uten ett ord.
Vi er vante til animerte småkrypfilmer der alle snakker kjekt og breialt. I Kule kryp fortelles alt gjennom det visuelle, der filmskaperne utviser stor oppfinnsomhet. Maurene, marihøna og andre kryp uttrykker seg med lyder.
Hovedmauren høres ut som en dommerfløyte, mens marihøna lager lyder som en 17. mai-tuter. Det er kanskje enkelt, men det fungerer. Vi forstår hva figurene mener med lydene sine.
Smakfull bruk av 3D
Filmen presenteres i 3D, og bruken er smakfull. Her får mange av bildene hvile såpass at man rekker studere dybden skikkelig, spesielt i flere store oversiktsbilder fra sør-fransk natur.
Det gjør imidlertid også at fremdriften ikke alltid er like god. Filmens spilletid er bare på 1 time og 29 minutter, men kunne kanskje med fordel vært klippet ned enda noen minutter.
Men det skjer nok til at også de aller minste kinogjengerne sannsynligvis får nok å være opptatte av.
LES: Anmeldelsen av The Croods
Kule kryp er et friskt pust med sin ordløse handling og bedagelige tempo, sammenlignet med sine amerikanske motstykker.
Regissørene Hélène Giraud og Thomas Szabo lykkes i å fortelle en enkel historie med en god miks av animerte figurer mot virkelig natur.
Lydsporet sparker også godt fra seg i de heftigste sekvensene, og filmen er gjennomgående preget av lun humor. Anbefalt for både små og store kryp!
