Jeg elsker hard action. Arnold Schwarzenegger har en høy stjerne i boka mi. Men Sabotage er for det meste bare stygg.
Filmen er ikke noe gøy, bare utmattende og umenneskeliggjørende. Det bøttes på med blodige kuletreff og grotesk tortur uten å kompensere med avvæpnende humor og varme.
Jeg forstår hvordan det på papiret kunne se ut som en god match å koble en aldrende Schwarzenegger med regissør David Ayer, som imponerte med sin forrige film, End Of Watch.
Han fører mye av det samme formspråket i Sabotage, men den mangler den intense spenningen som den forrige hadde.
LES: Anmeldelsen av End Of Watch
Tøff prat og brutal skyting
John (Arnold Schwarzenegger) leder en gruppe tøffe og uortodokse politifolk som bekjemper narkobander i California.
Nå har de bestemt seg for at det er lønningsdag, og skummer ti millioner av et dollarberg som de destruerer. Men så forsvinner de ti millionene, samtidig som noen begynner å drepe dem en for en.
Dette er utgangspunktet for mye tøff prat og brutal skyting.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Er det noen som liker action, så er det meg! Sabotage har flere effektive actionscener, og inneholder mye vold.
Den norske distributøren har valgt og ikke vise filmen for Medietilsynet, noe som automatisk gir den 18-års-grense, en helt riktig aldersgrense for Sabotage.
Dessverre er den samtidig så kald at det er lite for publikum å hekte seg på. Jeg blir nummen av nedslaktingen. Selv når sentrale figurer dør, er det ikke følbart. Hvor er moroa?
Spiller i overkant tøft
Arnold Schwarzenegger sliter litt med å finne roller som passer hans alder og skuespillerevner.
Rollen som John i denne filmen er kanskje en passende match, men det finnes scener her som hadde blitt mye bedre med en sterkere actionskuespiller i samme alderssegment, for eksempel Mel Gibson. Schwarzenegger er ikke flink nok til å vekke de emosjonene som filmens John burde kunne formidle.
Han er omringet av et knippe skuespillere som blant andre Sam Worthington, Terrence Howard og Max Martini. Noen av dem spiller i overkant tøft, slik at det nesten blir parodisk av og til.
Den beste er Mireille Enos som iskald og nær psykotisk narkopurk, som har blitt litt for glad i stoffet hun etterforsker.
LES: Anmeldelsen av Schwarzeneggers The Last Stand
Det finnes ting jeg liker i Sabotage, men jeg føler at jeg er litt mindre menneske etter å ha sett filmen. Det er ikke en spesielt god følelse å ta med seg.
Jeg skulle ønske at regissør David Ayer hadde inkludert litt varme mellom alt det vonde. Selv vitsene i Sabotage er mollstemte.
Derfor ender filmen opp med å være litt for mye vold, og alt for lite gøy.
