Da vampyrdramaet True Blood dukket opp i 2008, lot jeg meg bergta av seriens mystikk og forføreriske rollefigurer. Dramaet om Sookie Stackhouse, og hennes lefling med vampyrer og andre overnaturlige vesener, ble raskt en av mine favoritter.
Som så ofte skjer med populære serier ble imidlertid HBO frista til å la den pågå for lenge, og på grunn av tregt tempo og overtydelig tematikk holdt forrige sesong overhodet ikke mål.
Nå er endelig den syvende og siste sesongen her. HBO skal samle trådene, og vi skal omsider få svaret på hvem Sookie (Anna Paquinn) ender opp med – varulven Alcide (Joe Manganiello), den fornemme vampyren Bill (Stephen Moyer), eller den mystiske vampyrvikingen Eric (Alexander Skarsgård).
Etter å ha sett de første to episodene er jeg usikker på om vi får den fabelaktige avslutningen serien trenger, for sjelden har True Blood virket så blodfattig, på tross av at det renner over av A+, B-, og sikkert også litt «O negative».
Anmeldelse: True Blood S06 E01-02 – Tregt og litt for tamt
Vampyrene angriper
I kjent True Blood-stil starter første episode der den siste scenen i forrige sesong slapp.
Hepatitt-infiserte vampyrer, gale og blodtørstige, invaderer Sookies lille hjemby Bon Temps. Alt de tenker på er å stilne tørsten mens de venter på å dø.
Ingen er trygge, hverken mennesker eller vampyrene som beskytter dem. Resultatet er en massakre, og de vettskremte innbyggerne som er igjen gir Sookie skylden for angrepet, hun er jo tross alt en «fang banger».
Etter angrepet kommer det frem at flere mennesker, blant andre Arlene (Carrie Preston) og Holly (Lauren Bowles), er blitt bortført av hepatitt-vampyrene. Nå sitter de en mørk plass og venter på å bli spist, samtidig som Sookie, Alcide og byens lille politistyrke prøver å finne dem.
Engasjerer ikke
HBO har prøvd å starte sesongen med et smell, og en av hovedfigurene i serien stryker med bare noen minutter inn i første episode. Dette er kanskje et forsøk på å sjokkere, men det hele går så fort at dødsfallet ikke gjør inntrykk.
De to første episodene er stort sett ganske uengasjerende, antageligvis fordi vi har sett det meste av det som skjer før.
Etter syv sesonger blir jeg ikke sjokkert når en vampyr eksploderer i en pøl av gørr, og jeg er vel ikke den eneste som begynner å bli lei av de endeløse problemene i Sookies kjærlighetsliv.
Les også: Topp 5: Beintøffe vampyrer!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Noen gode spenningsmoment
Heldigvis er det andre elementer ved de to første episodene som fanger interessen. Jessica, spilt av Deborah Ann Woll, sliter med dårlig samvittighet for drapet på Andy Bellefleurs døtre, og gjør det hun kan for å beskytte den siste dattera, Adilyn.
Woll spiller som alltid godt, og hennes samspill med Chris Bauer, som spiller Andy, er sterkt.
Men det vi alle selvfølgelig lurer mest på, er hvordan det går med Eric, som etter søsterens død i forrige sesong forlot Bon Temps i sorg. I siste episode var vi vitne til hvordan han plutselig tok fyr da han satt og solte seg i Åre, da evnen til å vandre i solen forlot ham idet Warlow døde.
Samtidig som blodbadet finner sted i Bon Temps, reiser Pam verden rundt for å finne Eric, og vi får vite hva som skjedde med ham i løpet av de første to episodene.
Jeg skal ikke avsløre hva som har skjedd og om han er i live eller ikke, men jeg kan si at jeg ble overrasket.
Dette spenningsmomentet, som strammer seg til mot slutten av episode to, gir meg troen på at resten av sesongen kan bli bedre enn starten.
Serien må virkelig trå til nå og overraske mer for at denne siste sesongen skal bli en verdig avslutning på det litt for lange eventyret om Sookie Stackhouse. Forhåpentligvis vil spenningsnivået heve seg, og Filmpolitiet kommer selvsagt tilbake med en full anmeldelse når hele sesongen er ute.
Nye episoder av True Blood ser du på mandager på HBO Nordic, og på CMore klokka 21.00.
