Det gjelder å se Hercules med rett innstilling. Forvent ikke finstemte personskildringer eller en historie som er tro mot gresk mytologi.
Denne filmen er ren popcornunderholdning, og den er både morsom og velgjort, der de norske innslagene på skuespillerfronten fungerer fint. Men Dwayne Johnson (The Scorpion King, Doom, Fast & Furious) er sjefen foran kamera, mens regissør Brett Ratner (Rush Hour-filmene, Tower Heist) regjerer bak.
De presterer akkurat slik jeg hadde forventet ut i fra mitt tidligere kjennskap til dem. Hercules er altså ikke filmen for de store overraskelser, men byr på fornøyelig muskelaction.
LES: – Det norske samholdet betydde mye
Hercules på menneskelig nivå
Filmen åpner foruroligende pompøst, men skifter brått karakter, og gjør det åpenbart at glimtet i øyet er på plass.
Filmskaperne har det mye moro med myten om halvguden Hercules, sønn av Zevs, som her blir tatt ned på et menneskelig nivå. Hans rykte løper foran ham gjennom Hellas, men i realiteten er han nå en omreisende leiesoldat, fulgt av en liten gruppe lojale hjelpere.
De hjelper Lord Cotys (John Hurt) i kampen mot krigsherren Rhesus (Tobias Santelmann), men kampen tar en uventet vending.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er ikke ofte tre nordmenn står høyt oppe på rollelista i en stor Hollywood-film, og ingen gjør skam på seg.
Aksel Hennies rolle som den ville krigeren Tydeus er ordfattig, men rik på handling. Han uttrykker effektivt en plaget personlighet gjennom kroppsspråk og mimikk, og sørger også for noen humoristiske høydepunkter.
Ingrid Bolsø Berdal er knalltøff og overbevisende som Atalanta, en ekspert med pil og bue som kunne gitt Legolas hard konkurranse. Hun imponerer i flere kampscener.
Mens Tobias Santelmanns blonde og vikinglignende figur virker forvirrende lite ond når vi først møter krigsherren Rhesus. Men det finnes forklaringer på det, også. Og han fremstår som en barsk kriger med den rette utseende og holdningen.
Males med bred pensel
Men sjefen blant dem er selvsagt Dwayne Johnson, som er litt av et syn som muskelberget Hercules. Han er kanskje ingen karakterskuespiller av rang, men spiller godt på sin udiskutable karisma.
Ellers er klasseskuespillere som John Hurt, Rufus Sewell, Joseph Fiennes og Ian McShane også med i filmen, uten å investere fryktelig mye i sine figurer.
De vet nok hva de er med i, en underholdningsfilm der figurene fungerer best når de males med forholdsvis bred pensel.
LES: Anmeldelsen av Guardians Of The Galaxy
Regissør Brett Ratner driver filmen stadig fremover med spektakulære slagsekvenser, dyktig filmet, klippet, lydlagt og konvertert til 3D.
Her er det ikke rom for å kjede seg, og selv om dette kanskje ikke er tidenes greske gudefilm, har den ingen annen intensjon enn å underholde, noe jeg synes den gjør godt.
Dwayne Johnson er fremdeles en av de fremste eksponentene for god, gammeldags action på kino, og det er jo ren bonus at han her får godt følge av Hennie, Bolsø Berdal og Santelmann!
