Filosofen Aristoteles mente at man gjennom å se tragisk teater ville gjennomgå en katarsis – få utløp for vonde følelser og dermed rense sjelen. I The Purge fra 2013 er katarisis blitt til én natt i året kalt The Purge, der alle kan få utløp for innestengt aggresjon, og gjøre hva de vil uten å bli straffet, inkludert drap.
I oppfølgeren er konseptet det samme, og hensynsløs, kynisk vold står dermed på plakaten i The Purge: Anarchy.
Anmeldelse: The Purge – God idé blir bare nok en slasherfilm
Uengasjerende rollefigurer
Kriminalitet er nesten utryddet i USA i år 2023 – alt takket være The Purge. I løpet av 12 timer myrdes, voldtas, og stjeles det over en lav sko, alt med statens velsignelse.
Filmen tar oss med til Los Angeles, der vi følger Eva og datteren Cali, spilt av Carmen Ejogo og Zoë Soul, som bor i en sosialblokk som blir angrepet av en militærlignende gruppe overfallsmenn, ekteparet Shane og Liz, spilt av Kiele Sanchez og Zach Gilford, hvis bil strander på motorveien rett før renselsesnatta går i gang, og en hemmelighetsfull enstøing, spilt av Frank Grillo, som skal bruke natta til å hevne seg på fyllekjøreren som tok livet av sønnen hans.
De tre trådene i historien samles relativt raskt, og den kapable hevneren i Frank Grillos skikkelse, må hjelpe de andre å overleve.
Dessverre er rollefigurene en gjeng vandrende klisjeer, og foruten far-datter-forholdet som utvikler seg mellom Cali og vår mystiske helt er det ingenting som engasjerer her.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Prøver på samfunnskritikk
Det er ingen tvil om at The Purge: Anarchy er en mordfest uten like – denne filmen er ikke for de fintfølende. Det er flere nervepirrende actionsekvenser i filmen som fungerer, men det hele faller likevel litt sammen siden jeg egentlig ikke bryr meg om rollefigurene dør eller ikke.
Regissør og manusforfatter James DeMonaco har imidlertid prøvd å gi filmen litt mer substans. Når vi får se hvordan de rike kjøper livene til fattige mennesker som trenger penger til familien, og får dem brakt hjem til seg slik at de kan utføre sin renselse i trygge omgivelser, er det tydelig at DeMonaco kritiserer dagens kapitalistiske samfunn.
For those unleashing the beast – we wish you a happy purge! Nyhetsanker i The Purge: Anarchy
For det er de fattige, som ikke har råd til skikkelig beskyttelse som lider under The Purge, mens den rike makteliten overlever, og dette er et interessant tema, som dessverre ikke utnyttes godt nok.
En motstandsgruppe, med selveste Michael K. Williams fra The Wire i spissen, har begynt å slå tilbake mot det de mener er systematisk utryddelse av de vanskeligstilte, men denne delen av historien får liten plass i filmen.
Det virker som om dette spares til neste film i serien. For om denne gjør det like bra som den første filmen, som på tross av dårlige anmeldelser var en økonomisk suksess, kommer det garantert enda en oppfølger.
Jeg tipper den kommer til å hete The Purge: Revolution – men den gidder jeg nok ikke å se.
