Intensjonen bak filmen Walking on Sunshine er åpenbar: å gjenta suksessen til Mamma Mia og tjene mange penger. Det er i seg selv ikke noe negativt – ABBA-musikalfilmen er en søt feelgood-film.
Walking on Sunshine er en halvannen time lang reiseselskapreklame med skuespillere uten den nødvendige gnisten. Å se hovedpersonene danse rundt i den italienske byen Puglia, på flyplassen, på stranden, i gamlebyen og flere andre steder, er en lidelse.
Filmenproduksjonen er forøvrig også støttet av turistrådet i området. Ingen overraskelse det heller.
ANMELDELSE: Mamma Mia! – søt feelgood-film!
Mer kjærlighetsdrama enn på en ungdomsskole
Maddie (Annabel Scholey) har stormforelsket seg i en italiensk strandkjekkas og skal gifte seg etter alt for kort tid. Hun er litt sånn gæren når det gjelder menn, så derfor er det helt greit.
Taylor (Hannah Arterton) ankommer Puglia for å delta i festlighetene, men så viser det seg at Maddies kommende mann Raf (Giulio Berruti) også er Taylors gamle ferieflørt. Taylor og Raf elsket hverandre så mye at når Taylor ville gå på universitetet i stedet for å bli en strandboms med Raf kuttet de all kontakt. Mobiltelefoner og Facebook eksisterer ikke og langdistanseforhold er helt utelukket selvsagt.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Og når Taylor forsøker å skjule at hun elsker Raf, som skal gifte seg med søsteren, blir det forvikling. Å herregud, det blir forviklinger. Tenk bare hva som skjer når Raf og Taylor må teste bryllupsklær sammen.
Men så skjer det som ikke skal skje. Den manipulerende sleipe ekskjæresten til Maddie kommer for å redde Maddie fra et bryllup hun selv ikke vet at hun ikke vil gå gjennom.
Doug (Greg Wise) er en mannsjåvinist som har behandlet Maddie dårlig i flere år, men han er så fordømt sjarmerende at Maddie likevel blir usikker på om hun bør gifte seg med den italienske standkjekkasen hun møtte noen uker i forveien. Måtte høyere makter gripe inn og hjelpe disse håpløse menneskene.
TOPP 5: Her er vår liste over de beste musikalfilmene
– Total mangel på kjemi
Nei, stopp dette. Jeg som vanligvis elsker musikaler vil av denne karusellen. Musikalscenene dukker opp uten stans og uten motivasjon, med kleine coverversjoner av Madonna, Huey Lewis & The News, Cindy Lauper og andre 80-tallsfavoritter.
Solfylte og solariumsbrune dialogsekvenser og halvhjertede dansescener forsøker å løfte humøret, men en total mangel på kjemi mellom skuespillere gjør at ingen fremstår som troverdige.
Kjærligheten? Nei, jeg tror ikke på det. Søsterskapet? Nei, jeg tror ikke på det. Men hva med vennegjengen som skal på utdrikningslag? Nei, tror ikke på dem heller. Musikalnumrene da? Nei, de er halvhjertet gjennomført med pinlige dansenumre foran Puglias turistattraksjoner.
Gjør deg selv en tjeneste. I stedet for å kjøpe billetter til en lang reklamefilm for Ving, Apollo og Star Tour (jeg mener selvsagt Walking on Sunshine) kan du heller sette av pengene til en ekte ferietur.
