As Above, So Below er en enkel liten thriller med skrekkelementer fra trange katakomber under Paris. Stikkord her er klaustrofobi, mørke krefter og en fordreid virkelighet.
Filmen har en gjennomgående dyster stemning, men scorer dårlig på originalitet og har et mildt sagt lite troverdig utgangspunkt.
Og begynner man å sammenligne den med dens spirituelle forgjenger, Neil Marshalls The Descent (2005), blekner As Above, So Below.
LES: Anmeldelsen av The Descent – Nedstigningen
Uventede utfordringer
Scarlett (Perdita Weeks) får med seg en gruppe oppdagere til og utforske katakombene under Paris i jakten etter en mystisk stein med spesielle krefter.
Men dypt under byen møter de uventede utfordringer i form av visjoner fra sin egen fortid, samt andre truende elementer som ikke skal avsløres her.
Folk med klaustrofobi får kjørt seg, det samme gjelder publikum med en sterk religiøs overbevisning.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmen tilhører found footage-sjangeren, som vi har sett i alt fra The Blair Witch Project til Trolljegeren.
Her dokumenteres begivenhetene av Benji (Edwin Hodge), som må være tidenes dårligste dokumentarfilmskaper. Ikke kan han planlegge, og ikke kan han betjene kamera med sine flakkende bilder.
Men dette er ikke en film som trenger nærmere saumfaring av detaljer. Grepet med minikameraer i deltagernes hodelykter, fungerer greit i de trange, underjordiske gangene.
Utslitte sjangergrep
Dypt der nede skjer det etter hvert skumle ting, men problemet er at jeg ikke føler meg spesielt skremt.
Regissør John Erick Dowdle, som også har skrevet manuset sammen med broren Drew Dowdle, tar i bruk flere velkjente og utslitte sjangergrep, som er rimelig forutsigbare og gjør at skrekken uteblir.
I stedet blir det etter hvert åpenbart at filmen er laget på et knøttlite budsjett, for effektbruken er minimal, og innspillingstedene er få.
En sterkere historie kunne gjort As Above, So Below mye bedre. Dessverre greier ikke samlingen av ukjente skuespillere å skape noe nerve seg i mellom.
Blant annet er en kjærlighetshistorie mellom Scarlett og George (Ben Feldman) lite annet enn et kortvarig blaff som ikke utnyttes.
Da sitter vi igjen med en ganske middels spennende thriller som har noen gode stemningsskapende øyeblikk, men er for svak på skrekk og for likegyldig på de mellommenneskelige relasjonene til å bli mer enn gjennomsnittlig god.
