Boyhood er en helt spesiell film. Regissør Richard Linklater (Før soloppgang, Før solnedgang, Før midnatt) har filmet de samme skuespillerne gjennom 12 år for å skape dette bildet av en amerikansk gutts oppvekst.
Resultatet er en enestående vakker film med et sannferdig innhold. De fleste vil kunne kjenne igjen elementer fra egen barndom, og filmen vekker på mesterlig vis selve følelsen av å være i livets startgrop.
Boyhood er en dypt menneskelig film fra en imponerende manusforfatter og regissør.
Anmeldelse: Før Midnatt – Snakker sant om kjærligheten
Tverrsnittet av et vanlig liv
Mason (Ellar Coltrane) bor sammen med sin mor (Patricia Arquette) og søster (Lorelei Linklater – regissørens datter). Av og til får ungene besøk av faren (Ethan Hawke). Gjennom ulike stadier av barndommen får vi se hvordan Mason gradvis formes av dem han omgås med, både hjemme, på skolen og andre steder. Vi ser hvordan barnet sakte men sikkert blir til en ung mann.
Filmen har ingen spesielle konflikter som må løses eller handlinger som må gjøres. Den presenterer et tverrsnitt av et helt vanlig liv, med alle de utfordringer det fører med seg.
Forholdet til en mor som strever med å få endene til å møtes, en stefar som drikker, den første forelskelsen, de første erotiske impulsene, den første ølen, og forberedelsene til å komme seg ut av redet og i gang med det ordentlige livet. Alt fortalt i dagligdagse episoder med høy troverdighet, og med bruk av virkelighetsnær dialog med innslag av lun humor.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Filmet over 12 år
Linklater har altså brukt 12 år på å filme de samme skuespillerne, hvilket er en genistrek av de sjeldne, samt en idé som forteller noe om hva slags filmskaper Richard Linklater er.
Ellar Coltrane gjør en fantastisk hovedrolle, som gjør at jeg føler et emosjonelt bånd til Mason og hans oppvekst. Tidshoppene annonseres ikke, men vi ser umiddelbart at han har vokst og forandret seg siden forrige scene.
Hvert nye hopp gjør meg nysgjerrig på hvordan dette uttrykksfulle ansiktet utvikler seg videre. Også Patricia Arquette, Lorelei Linklater og Ethan Hawke gjør gode roller, der vi ser og føler familiebåndene som knytter dem sammen. De fremstår ikke som figurer, men som ekte mennesker.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Et stykke filmkunst
Boyhood sier noe om hvordan det er å vokse opp og hvordan vi blir de vi er. Den gir oss bilder av søskenforhold som de fleste har opplevd, og forhold til mødre og fedre som vi har eller har hatt. Og historien styrkes av at Linklater har kunnet bruke tiden som medhjelper.
Dette er intet mindre enn et mesterlig fortalt stykke filmkunst som fikk meg til å smile fra øre til øre i kinosalen. Boyhood er modig, bevegende, inspirerende og gledende.
Den varer i 2 timer og 45 minutter, hvilket er akkurat passe. Filmen føles aldri lang. For meg kunne den vart mye, mye lenger.
(PS: Filmen vises dessverre ikke hos Oslo Kino pga en konflikt med filmdistributøren)
