Økonomiske nedgangstider er det virkelighetsnære bakteppet for filmen som på norsk har fått den publikumstekkende tittelen Lykke på italiensk. På originalspråket heter den In grazia di Dio (I Guds nåde), en tittel som kanskje ikke vekker like eksotiske assosiasjoner.
Filmen er en vakker og stemningsfull skildring av en familie som kjemper mot fattigdom i Sør-Italia. Den er litt for lang, og har noen elementer som virker litt kunstige.
Men filmen byr på sterke figurskildringer, flere nydelige sekvenser og er en lavmælt rapport fra vanlige folks prøvelser i det moderne Europa.
LES: Anmeldelsen av To dager, en natt
Tvinges til å selge huset
Tre generasjoner må flytte tilbake til familiegården når nedgangstider tvinger dem til å selge både hus og bedrift.
Adele (Celeste Casciaro) sliter med å få skikk på gården. Søsteren Maria Concetta (Barbara De Matteis) drømmer om å bli skuespiller. Datteren Ina (Laura Licchetta) er lat og uinteressert, både hjemme og på skolen.
Deres mor/bestemor, Salvatrice (Anna Boccadamo), har et godt øye til en ny mann. Og den vanskelige hverdagen setter sitt preg på dem alle.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Regissør Edoardo Winspeare skildrer godt hvordan menneskene påvirkes av den økonomiske situasjonen. Vi ser ekte, vanlige mennesker som ikke alltid takler motgang like godt, eller er flinke nok til å kommunisere med hverandre.
Mange av konfliktene i filmen blir antydet i stedet for å bli overtydelige. Og ikke alle av dem får nødvendigvis en løsning eller avklaring før filmen er over.
Noen av dem, som Adeles nye vennskap med en gammel skolekamerat (Gustavo Caputo) tar en barnslig vending. Og de stadige kranglene mellom Adele og datteren blir litt ensformige.
Hardt arbeid og pågangsmot
Jeg liker godt de flotte bildene fra den vakre sør-italienske kysten, men dette er ikke nødvendigvis en postkortfilm.
Den viser hvordan gården fremstår som nærmest en overgrodd ruin i begynnelsen, og hvordan den etter hvert blomstrer ved hjelp av hardt arbeid og pågangsmot.
Historien forteller hvordan figurene blir satt på prøve, hvordan de biter tennene sammen på hver sitt vis og verdien av familiebånd i vanskelige tider.
LES: Anmeldelsen av Mirakelet – Le Meraviglie
Lykke på italiensk er godt spilt, der Celeste Cascario (som for øvrig er gift med regissøren) imponerer mest med sin sterke tolkning av Adele.
Hennes sinne og bitterhet kan bli litt mye i perioder, men det er lett å forstå hvor det kommer fra.
Filmen er nydelig fotografert, med effektiv bruk av lydeffekter i noen stemningsskapende scener, og har en behagelig tone, selv om historiens tema og budskap er alvorlig nok.
