Etter syv sesonger spekket med intriger, sex, blod og gørr er vampyrdramaet True Blood omsider omme. Det er ingen tvil om at serien har pågått alt for lenge, og det var derfor på høy tid at eventyret om Sookie Stackhouse fikk en avslutning.
Da jeg anmeldte de to første episodene av denne siste sesongen i juni, mente jeg starten på avslutningen var blodfattig og kjedelig, det så ikke ut til at True Blood ville få den fabelaktige avslutningen fansen hadde håpet på.
Nå er imidlertid hele sesong syv ute og den tok seg kraftig opp etter den tamme begynnelsen. Serieskaperne klarer å gi serien et relativt verdig farvel, selv om selve finalen ikke sparker så hardt som den burde ha gjort.
Et friskt pust
Det er ikke få tråder serieskaper Alan Ball og manusforfatterne må nøste opp i løpet av sesongens ti episoder.
Hvordan skal verden takle de stadig mer utagerende og blodtørstige hepatitt-infiserte vampyrene som herjer? Finnes det en kur? Hvordan skal det gå med innbyggerne i Bon Temps, og sist, men ikke minst, hvem ender Sookie Stackhouse (Anna Paquin) opp med? Varulven Alcide (Joe Manganiello), hennes første kjærlighet «Vampire Bill» (Stephen Moyer), eller den mystiske vampyrvikingen Eric (Alexander Skarsgård)?
Jeg har ikke ord for hvor lei jeg har vært av Sookies kjærlighetsliv de siste par sesongene, spesielt siden TV-serien så tydelig viser hvem hennes virkelige store kjærlighet er.
Et friskt pust denne sesongen er imidlertid at valget om hvem hun skal være sammen med ikke lenger er hennes. Et gammelt dilemma gjør seg isteden gjeldende på nytt: vil livet være best med eller uten evnene hennes?
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Eric – det beste med «True Blood»
Sesongen starter som nevnt ganske dårlig. To sentrale rollefigurer blir drept i løpet av de tre første episodene, uten at dette rører meg noe nevneverdig. Jeg har blitt for lei av rollefigurene til at jeg bryr meg.
I episode fire tar ting seg heldigvis opp når Alexsander Skarsgårds Eric kommer tilbake for fullt. På flukt fra sine sorger har han reist verden rundt, men med Pams (Kristin Bauer van Straten) hjelp reiser han tilbake til Bon Temps.
Reisen krydres med mimring fra deres liv sammen, og vi får se hvordan en tidligere viking og en bordellmamma endte opp som eiere av vampyrutestedet Fangtasia.
Sekvensene er et tydelig farvel fra serieskaperne til TV-seerne, og denne episoden er den beste i hele sesongen. Den viser tydelig at Eric er det virkelige hjertet av True Blood – at serien ikke hadde vært den samme uten den karismatiske svensken.
Les også: Topp 5: Beintøffe vampyrer!
Tilbakeblikk er et tydelig tema for denne sesongen, men ikke alt fungerer. I samtlige episoder får vi se noen av Bills minner fra livet som menneske, men disse tilbakeblikkene er direkte kjedelige.
De er ment å vise oss hvor viktig det å være menneske og alt det innebærer, er for Bill, men dagdrømmene blir for mange, og det som vises er ikke interessant nok til at det engasjerer.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Overraskende tvist
Når intrigene blir så mange som i True Blood er det nok ikke så lett for manusforfatterne å holde styr på alt. Derfor er det også ting som ikke helt henger på greip i den siste episoden.
Jeg vil ikke avsløre hva som skjer, men det blir gjort noen beslutninger, som er som grepet ut av løse luften, for å få en trivelig slutt på historielinjen til to av figurene.
Sookie må også ta en uventet avgjørelse i sesongfinalen, og her får handlingen en tvist som overrasket. På tross av at jeg har vært lei av alt dramaet en god stund blir jeg rørt av hendelsen. Den avgjørende scenen er sterk, selv om det kanskje ikke var slutten vi håpet på.
Miss Stackhouse sier farvel til en som har betydd mye for henne og samtidig som Sookie tar avskjed med livet hun har levd til nå, tar vi farvel med serien.
To sesonger på overtid er det endelig over.
True Blood ser du hos HBO Nordic, eller på C More.
