Tretti år etter utgivelsen har én av Lars Saabye Christensens mest kjente romaner, Beatles, endelig blitt filmatisert, med kinopremiere fredag 29. august.
Filmen forteller en komprimert variant av historien fra romanen og omhandler vennegjengen Kim (Louis Williams), Seb (Håvard Jackwitz), Gunnar (Ole Nicolai Myrvold Jørgensen) og Ola (Halvor Tangen Schulz), som innser at for å få draget på jentene på skolen må de starte et band. Akkurat som deres store helter i The Beatles.
Lunken mottagelse
Etter premieren på filmfestivalen i Haugesund har mottakelsen av filmen vært ganske variert.
Filmpolitiets Birger Vestmo kalte den «pen, pyntelig og tam», og trillet terningkast 3. VGs Jon Selås var mer positiv til filmen og sa den var «godt spilt, naiv og sensuell i passelige doser».
Den lunkne kritikken bekymrer ikke filmens produsent:
– Den varierende kritikken tror jeg kommer av at alle har sterke meninger om hva dette burde være. Alle ønsker at det skal være en god film og mange har ventet lenge på den. Man må nesten forvente at det vil bli mye diskusjoner rundt hva det ble til slutt, men jeg synes litt av kritikken er litt uberettiget.
Det handler mer om hva en kritiker ønsker at det skal være framfor å snakke om hva det faktisk er, forteller Jørgen Storm Rosenberg til Filmpolitiet.
– Filmen og boka må skille veier, de er to forskjellige ting. Ja, filmen er basert på en roman, men det er til syvende og sist en film, og den må stå på egne bein. Vi lar oss likevel ikke knekke av noen medium-gode kritikker. Det er publikum som bestemmer til slutt og vi håper de går og ser filmen uansett.
LES OGSÅ: Birger Vestmos anmeldelse av Beatles
(artikkelen fortsetter etter bildet)
Fokuserer på ungdomsårene
Fordi så mange har et nært forhold til boken ble det gjort omfattende manusarbeid for å fange det filmskaperne mente var kjernetematikken i historien. Filmen har vært under produksjon i fem år, og tid har gått til forberedelser før innspilling:
– Vi bestemte oss for at kjernen i filmen skulle være vennskapet mellom de fire guttene. Manusforfatter Axel Hellstenius skrev en enkel historie med bare de fire, og så begynte vi å sette inn andre elementer som vi følte hørte hjemme. Det ble en lang prosess, med mye diskusjoner og tanker, og vi måtte alle lese boka mange ganger for å trekke ut det viktigste, forteller Storm Rosenberg.
– Boka er langt mørkere enn filmen. Hvorfor fjernet dere de mørkere delene av historien?
– Sånn som vi ser det kan boka deles i to deler: én der de er barn frem til de slutter på realskolen, og én etter realskolen frem til boka slutter i 1972. Del to har de mørkeste aspektene, og den første delen er ikke særlig mørkere i boka enn det vi har med i filmen. Vi har prøvd å legge inn noen av de mørkere, destruktive sidene til Kim Karlsen, scener der han leker med døden. Vi føler de ligger riktig i forhold til hvordan boka beskriver ham.
– Vi har valgt å lage en film som skal treffe et stort publikum og som skal være tro mot den delen av romanen vi har valgt å fokusere på. Derfor synes jeg diskusjonen om filmens fokus blir litt feil, og at folk setter søkelyset på resten av boka framfor å snakke om det som er i filmen.
Vanskelig å finne «gjengen»
Filmen tar for seg oppvekst, vennskap, kjærlighet og politiske stridigheter i en tid der både Norge og verden gikk gjennom omveltninger på både godt og vondt.
I og med at vennskapet står så sentralt i filmen var det en lang og arbeidsom prosess å finne de riktige skuespillerne til å spille vennegjengen:
– Beatles er en bok alle har et forhold til. Alle har en tolkning og sine meninger om hvordan alt skal se ut, så det var en vanskelig prosess. Vi fant Ola veldig fort, heldigvis. Han var enestående i at han både kunne spille, var veldig sjarmerende, og stammet på ordentlig, akkurat som rollefiguren hans, forklarer Storm Rosenberg.
– Seb og Gunnar kom etter hvert, men Kim Karlsen var vanskelig. Jeg tror det var så nærme som seks uker for opptak at vi tok en siste åpen audition-runde i et forsøk på å finne riktig skuespiller. Da vi fant Louis var vi fortsatt usikre. Det er en krevende rolle, så han måtte gjennom mye testing. Han skal kunne synge, men ikke for godt, han skal være musikalsk, men ikke for flink, og han skal helst ligne Paul McCartney, men likevel være norsk. Mange kriterier måtte stemme, men det ordnet seg til slutt.
Drømmen ble oppfylt
Etter syv audition-runder falt valget til slutt på femten år gamle Louis Williams fra Drøbak. Han er et fersk fjes innen norsk film, men har opparbeidet seg erfaring gjennom skoleteater og kortfilmer han lager med vennegjengen.
(artikkelen fortsetter etter bildet)
– Jeg var like nervøs for hver runde jeg måtte gjennom og var overbevist om at jeg aldri kom til å få rollen. Jeg hadde ingen sjans. Da jeg fikk vite at rollen var min tenkte jeg med én gang: «Wow, dette er jo drømmen min, å bli skuespiller». Den følelsen er noe av det beste jeg har opplevd.
Kims klassevenninne Cecilie spilles av Susanne Boucher, som du kanskje kjenner igjen fra komedien Keeper’n til Liverpool. Boucher måtte ikke gjennom like mange audition-runder som Williams, men kjente også på stor nervøsitet både før og etter hun fikk rollen:
– Jeg måtte gjennom to runder, men prøvespilte også sammen med fire forskjellige «Kim-er», så jeg opplevde det som ganske intensivt. Da jeg fikk rollen tenkte jeg at filmen var altfor profesjonell for meg, at det var veldig stort, men at det også var veldig gøy.
– Sånn i ettertid har jeg skjønt at det egentlig var litt skummelt også, fordi det er så mange som har et spesifikt bilde av hvordan karakterene ser ut og oppfører seg etter å ha lest boken. Vi har jo hatt griseflaks i å få rollene, i tillegg til at jeg håper vi har gjort en god jobb og passer til figurene vi spiller.
LES OGSÅ: Risikerte selskapet for The Beatles-musikken
Hvordan blir man skuespiller?
– Sånn i etterkant av filminnspillingen er det mange som tar kontakt med oss for å spørre hvordan man blir skuespiller og hvordan vi fikk rollene våre, forteller Boucher før Williams fortsetter:
– Det er tydeligvis mange unge mennesker der ute som vil bli skuespillere.
Til tross for at de får så mange forespørsler fra unge og håpefulle skuespillerspirer ser ikke de to på seg selv som verken forbilder eller skuespillere:
– Det er veldig rart å få det spørsmålet så ofte, men jeg ser ikke på meg selv som en skuespiller. Akkurat nå tenker jeg på meg selv som en skoleelev som tilfeldigvis har fått noen filmroller, forteller Boucher.
– Jeg føler meg ikke som et forbilde enda, men jeg har jo bare gjort én film foreløpig, påpeker Williams, hvorpå Boucher kimer inn med en forsvarstale:
– Vet du hva? Louis er faktisk et veldig godt forbilde. Han er kjempedisiplinert og veldig flink til å spise sunt, legge seg tidlig og lære seg alle replikkene sine til neste innspilling.