Toronto International Film Festival: Ikke alle tanker bør deles. Det kunne vært avslørende og ødeleggende for noen og enhver at ens innerste tankegods kom ut.
Derfor blir regissør Ole Giævers film Mot naturen en svært interessant affære. Jeg kjenner meg kanskje ikke igjen i alle tankene som hovedfiguren formidler, men gjenkjenner måten han resonnerer på.
Mot naturen har en beundringsverdig ekthet og en utvilsom menneskelighet. Den er også, til tider, veldig morsom!
LES: – Dette er ikke en selvbiografisk film!
Hører alt figuren tenker
Ole Giæver spiller selv hovedrollen som Martin, en familiefar i midten av 30-årene som sliter litt med A4-livet, eller som han sier selv: laks på fredager, eller taco, om han er heldig.
Han drar på helgetur i fjellet helt alene for å samle seg. Publikum får høre alt han tenker i båndfrie strømmer, både om forholdet til kona Sigrid (spilt av Ole Giævers virkelige kone, Marte Magnusdotter Solem), sønnen Karsten (spilt av parets sønn Sivert Giæver Solem), faren, jobben, livet og døden og mye annet.
Det tegner seg etter hvert et bilde av en helt normal persons tvil, savn og lengsler. Dette er frislipp av eksistensialisme til fjells!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Martin blottlegges totalt i filmen, og det er morsomt å høre ham tenke det mange kan få seg til å tenke, men aldri si høyt. Figuren er alltid dønn ærlig når han tenker, men ikke alltid når han snakker med andre.
Gjenkjennelsesfaktoren er til tider ubehagelig stor når Martin fabulerer rundt livet slik det har blitt.
Jeg bruker ordet «ubehagelig», fordi han av og til tenker på en nesten barnslig og naiv måte som jeg tror mange gjør innerst inne, men aldri vil innrømme.
En sanselig filmopplevelse
Dette er en imponerende ærlig og oppriktig skildring av en mann i slags selvvalgt krise, farget av uoppgjort vrakgods fra oppveksten. Små tilbakeblikk og drømmesekvenser er med på å gi signaler om figurens vaklende selvfølelse.
Mot slutten av filmen skjer det ting som kan endre mye for Martin, men da, akkurat når jeg virkelig brenner etter å høre hva han tenker, blir det plutselig stille.
Fortellerstemmen forsvinner, men publikum forstår konflikten som oppstår og hvilke følger det kan få.
LES: Anmeldelsen av Ole Giævers Fjellet
Akkurat som i sin forrige film, Fjellet, bruker Ole Giæver det flotte, norske landskapet for alt det er verdt, gjennom fotograf Øystein Mamens linse.
Og sammen med Ola Fløttums fine musikk, dyktig lydarbeid og spreke fortellergrep, blir Mot naturen en sanselig filmopplevelse som fascinerer meg.
Giæver gir meg stor lyst til å komme meg ut i fjellet, være i ett med naturen og ha nok med meg selv. Men å tenke kan gjøres over alt, også i kinosalen, og Mot naturen kan gi mange en hel del å fundere på.
(Mot naturen får Norgespremiere 19.09.2014).
