Brødrene Jean-Pierre og Luc Dardenne har skapt et nydelig stykke belgisk sosialrealisme, som går rett inn i et aktuelt tema over hele Europa, nemlig dårlig økonomi og usikre arbeidsplasser.
Vi føres gjennom en sober fortelling med glitrende spill av Marion Cotillard.
Hun beveger publikum med figurens kampvilje, som til enhver tid trues av motløshet og depresjon.
LES: Alt om Cannes 2014
Står i fare for å miste jobben
Sandra (Marion Cotillard) er blitt oppsagt. Under en sykemelding oppdaget sjefene nemlig at de klarer seg uten henne.
Kollegaene må imidlertid jobbe litt hardere, men er lovet en bonus som gulrot til å godta avgjørelsen. Men Sandra greier å få lov til å avholde en avstemning over helgen.
Disse dagene benytter hun til å oppsøke kollegaene en etter en for å spørre om de kan stemme på henne, og velge vekk bonusen, så hun beholder jobben.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Problemstillingen er enkel, men å forsøke å løse den, er alt annet. Dardenne-brødrene har skapt figurer som vi kjenner igjen. De er hverdagsmennesker med hverdagsproblemer.
Det er ikke problematisk å relatere seg til situasjonen. Vi skjønner hvorfor Sandra vil beholde jobben, og vi skjønner at mange av kollegaene vil beholde bonusen.
Det er også interessant å se hvordan solidaritetsfølelsen likevel ikke er helt død, og hvordan noen av kollegaene etter hvert ser saken i et annet lys.
Like enkelt som det er briljant
Cotillard er filmens soleklare fokus og fyrtårn. Hun spiller dempet og behersket en kvinne som vi forstår har hatt noen problemer som er relatert til oppsigelsen.
Det gjør inntrykk å se henne kjempe for jobben samtidig som mørke skyer henger over hodet hennes.
Fabrizio Rongione spiller også godt som hennes støttende ektemann, og vi aner en dyp kjærlighet mellom dem. Alle følelser kommer til overflaten uten store utbrudd. Det trengs ikke.
LES: Filmanmeldelsen av Dardenne-brødrenes Gutten med sykkelen
Dardenne-brødrene har åpenbart satt seg fore å kommentere samtiden, og gjør det like enkelt som det er briljant.
Denne historien trenger ingen overdreven dramatisering, kompliserte scener eller unødvendige effekter.
To dager, en natt er et dypt menneskelig drama om konfliktene som oppstår når samhold og solidaritet kolliderer med samfunnets krav til økonomi og effektivitet.
