Regissør Solveig Melkeraaen gir og gir av seg selv i den personlige og utleverende dokumentarfilmen Flink pike.
Den viser hennes egen kamp mot depresjon, behandling med elektrosjokk og ringvirkninger i hennes liv og hos dem hun har rundt seg.
Innholdet er sterkt og temaet er alvorlig, men filmen er alt annet en depressiv. Flink pike er overraskende morsom og leken, og gir publikum håp om at lyset i tunnelen faktisk finnes.
LES: Laget film om egne selvmordsforsøk
Blir syk av prestasjonspress
Melkeraaen forteller i filmen om hvordan hun ble syk etter flere år med selvpålagt prestasjonspress.
Hun kaster seg ut i store prosjekter og stiller enorme krav til seg selv. Hun vil mer enn kropp og sinn klarer, og kanskje er det derfor det har gått galt.
Samtidig stiller hun spørsmål ved om depresjonen ligger latent i familien, og begynner å lete etter svar på om sykdommen kanskje også er en arvelig belastning.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Dette høres selvsagt mørkt ut, og kampen mot depresjon er heller ingen lek.
Men mellom all realismen, har Melkeraaen tatt i bruk flere absurde drømmesekvenser for å beskrive både lidelsen og kampen mot den, blant annet i et tomt basseng der hun er ballerina på ti-meteren og som gjest i et absurd tv-program med Per Sundnes som programleder.
Dette fungerer godt som humoristiske avbrekk, som samtidig er med på å beskrive sinnstilstand og sykdomsforløp.
Balanserer mellom personlig og privat
Flink pike gir et godt bilde på hvordan depresjon rammer, ikke bare hos den som blir syk, men også de rundt en.
Vi får ærlige og oppriktige beskrivelser av hvordan både Melkeraaens samboer og nærmeste familie sliter med situasjonen. Klare svar er vanskelige å finne, fordi ingen snakker om depresjon.
Her balanserer filmen hårfint på grensa mellom personlig og privat, men jeg synes den holder seg på riktig side.
LES: Anmeldelsen av dokumentaren Opprørske oldemødre
De sterkeste bildene i Flink pike er elektrosjokkbehandlingen som Solveig Melkeraaen går gjennom.
Kameraet følger henne tett, både før, under og etter, og vi får et innblikk i en behandling som legen selv sier at ingen vet noe særlig om, til tross for et høyt antall pasienter.
Flink pike kan derfor ha en viktig funksjon som en informerende og opplysende dokumentarfilm, som viser at depresjon lar seg bekjempe, og at det er mulig å holde humøret oppe, til tross for vanskene man står overfor.
