Regissør Roy Andersson er et geni!
Hans trilogi om det å være menneske startet med klassikeren Sanger fra andre etasje i 2000, fortsatte med Du levande i 2007 og kulminerer nå med en film som er like fantastisk, vittig, absurd og underlig som dens tittel indikerer, En due satt på en gren og funderte over tilværelsen.
Her formidler Andersson vår eksistens i både mørke og lyse stunder, i en overraskende morsom film som er full av sjel, varme og menneskelighet. Dette er en av årets største opplevelser på kino!
SE: Filmbonanzas Roy Andersson spesial (09.10.2014)
Selger tulleartikler
Filmen har samme oppbygging som sine forgjengere. Vi møter små, grå mennesker i et stilisert bymiljø, der de blir utsatt for ulike utfordringer, provokasjoner og/eller påkjenninger som setter deres reaksjonsmønstre på prøve.
Gjennomgangsfigurene er Sam (Nils Westblom) og Jonathan (Holger Andersson), to karer som forgjeves forsøker å selge tulleartikler til lekebutikker.
Men vi møter også flere figurer i et dansestudio, i en kafé som blir invadert av Karl den 12 og gjester i Halte Lottas kro i Gøteborg.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Andersson viderefører det spesielle filmspråket fra sine forrige to filmer, med stillestående kamera som observerer situasjoner i nøye planlagte tablåer, der detaljer både i forgrunn og bakgrunn skaper en imponerende dybde, helt uten 3D.
Fargene er tonet ned. Paletten er blek. Figurene er sminket gråhvite. Det gir en følelse av at alt foregår i et helt annet univers, som likevel er umiskjennelig likt vårt eget.
Selv i de mest absurde og merkelige situasjonene er det mulig å gjenkjenne hvordan figurene tenker og handler som mennesker gjør når de kommer opp i trøbbel helt uforberedt.
LES: Roy Andersson skeptisk til Bergman
Absurde situasjoner
Det ligger et sørgmodig slør over filmens figurer og deres hverdagslige slit, men samtidig bruker Andersson sin underfundige humor med god effekt.
Ta for eksempel den kostelige sekvensen der en passasjer på en ferge har dødd, og den umiddelbare problemstillingen blir hva som skal skje med maten og drikken han hadde kjøpt.
Eller den merkverdige situasjonen som oppstår når en liten kafé blir inntatt av Karl den 12 og hans soldater, på vei til slaget ved Poltava i 1709. Andersson bruker denne type absurditeter for å belyse vanlige menneskers handlemåter i møte med krefter utenfor deres kontroll.
SE: Niklas kjører Roy Andersson hjem fra Skavlan (24.10.2014)
En due satt på en gren og funderte over tilværelsen forteller om menneskehetens daglige kamper med brodd, humor og poesi.
Tittelens due sitter kanskje og skuer over oss og lar seg forundre og forbause over hva den ser. Jeg gleder meg over alt jeg ser. Hver filmrute er et kunstverk og hver sekvens er omhyggelig planlagt ned til minste detalj. Her er det ikke rom for improvisasjon og tilfeldigheter.
Dette er et mesterverk fra en særegen regissør, som har perfeksjonert sitt eget finurlige filmspråk.
