Å markedsføre en film som sangeren Susan Boyle sin store debut på kino er et tveegget sverd. Hennes vakre sangstemme førte henne fortjent nesten til topps i det britiske tv-programmet Britans Got Talent.
Men hennes egenskaper som skuespiller i en lignende talentkonkurranse ville ikke holdt forbi auditionrundene.
I The Christmas Candle er hennes tilstedeværelse en kommersiell vurdering for å appelere til et godt voksent publikum, en kynisk beskrivelse som også kan brukes om filmens fåfengte forsøk på å skape julestemning og nærhet til det kristenkonservative budskapet.
Tenn et lys og be om et mirakel
Basert på forfatteren Max Lucados roman med samme navn forteller The Christmas Candle historien om et julemirakel som finner sted hvert 25. år i den lille landsbyen Gladbury.
En engel åpenbarer seg etter tradisjonen hos den lokale lysmakeren og velsigner et stearinlys med muligheten til å oppfylle ett ønske. Den heldige mottakeren behøver bare å tenne lyset og be til Gud om å få det oppfylt.
Pastoren David Richmond, stivbent spilt av Hans Matheson, er en mann med tvil i hjertet. Hans tro på Guds nåde har blitt satt på mange prøver i hans korte liv.
Filmen starter sin historie i 1800-tallets London hvor Richmond har en prisverdig jobb i et suppekjøkken for hjemløse. Uten å gi oss innsikt i bakgrunn eller årsak sier han helt umotivert og plutselig ja til å ta den ledige jobben som pastor i den pittoreske britiske landsbyen Gladbury.
Richmonds stadige eksistensielle og teologiske kriser er en dominerende tematikk i The Christmas Candle, men hans vei mot fjellstø gudstro forstyrres av et svært svakt manus. Figurer og tråder som introduseres i starten av filmen, som mulige veier mot en forløsende konklusjon, forsvinner raskt ut av filmens fortelling før de svært overraskende dukker opp ved veiens ende.
TOPP 10: Dette er Filmpolitiets julefilmfavoritter – del dine favoritter med oss i kommentarfeltet
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
https://www.youtube.com/watch?v=1Uoi-RGQ1Fk
Mangler varme og troverdighet
Filmens midtparti handler utelukkende om forholdet mellom den nye pastoren og landsbybeboerenes forhold til legenden om det magiske stearinlyset. Her kommer Susan Boyle i rollen som kirketjenerens kone inn i bildet. Hennes rolle som Elenor Hopewell har ingen funksjon i filmen utover å synge noen vakre strofer noen enkelte scener, og ellers levere noen støttende replikker til sin svært anmimerte ektemann Herbert (James Cosmo).
Skuespillerne, inkludert hovedrolleinnehaverne, synes å være instruert av en søndagsskolelærer med et stort bibliotek av lavkvalitets tv-film med religiøs tematikk.
Stivbente dialoger og lite troverdige konfrontasjoner i den ferske pastorens snublende prekner i adventstiden slår beina under det siste snevet av hjertenær julevarme.
FILMBONANZA: Slik lages den perfekte julefilmsnøen
Unntaket er Barbra Flynn i rollen som den lokale hertuginnen Lady Camdon. Hun var den som med svært tynn argumentasjon fikk overtalt den nye pastoren til bydga. Også Sylvester McCoy, i rollen som den trivelige og naive lysmakeren Edward Haddington og hans kone Bea (Lesley Manville), tilfører filmen sårt tiltrengt bakkekontakt. De to kler filmens ellers så troverdige filmbilder fra en liten landsby.
Også kostymene i filmen er, om i overkant rene for den skitne og kulldrevne britiske landsbygda på 1800-tallet, flotte å se på.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Svakheter i de fleste ledd
Et usedvanlig fomlende og retningsløst manus toppes av en pinlig farse hvor alle problemer filmen har presentert uten videre blir løst. At det er fint å snakke med naboen om sine problemer, og at vi kan hjelpe hverandre uten å be om mirakler fra Gud, er filmens hovedbudskap.
Men ingen, selv ikke de som har løyet og bedratt sine venner og naboer, ser ut til å ha lært noe av hendelsene de har gjennomgått.
Og hva med julelyset – det magiske The Christmas Candle? Etter at alle problemer er ordnet opp i går filmen tilbake til trådene som ble forlatt i starten av den nærmere to timer lange fortellingen. Plutselig gjør Guds lys, varme og trollmannskrefter seg gjeldende i en dramatisk vinterstorm som rent filmatisk er svært udramatisk. Et barn blir født på julekvelden og pastorens vaklende tro er igjen bunnsolid.
En fortellermessig nødløsning som i utgangspunktet skal få oss til å tro på julens mirakler.
Regissøren John Stephenson har hatt alle gode intensjoner om å fortelle en varmende julehistorie basert på kristne verdier. Med svake prestasjoner i de fleste ledd makter ikke The Christmas Candle å skape hverken julestemning, glede over julens budskap, eller tro på filmens fortelling og figurer.
TOPP 5: Her er vår liste over de verste julefilmene – del dine favorittkalkuner med oss i kommentarfeltet
