Den andre borgerkrigen i Sudan, som begynte i 1983, er en av de lengste borgerkrigene i verdenshistorien og har tatt over to millioner menneskeliv. Tusenvis av barn ble foreldreløse og ble tvunget til å flykte fra landsbyene sine i Sør-Sudan.
I filmen The Good Lie følger vi historien til en gruppe barn som var blant de omkring 20.000 barna som gikk nesten to tusen kilometer fra Sør-Sudan til Kakuma flyktningleir i Kenya etter å ha mistet alt.
Regissør Philippe Falardeau og manusforfatter Margaret Nagle ønsker å fortelle en sterk historie, men har valgt å pakke inn virkelighetens grusomheter i en lettfordøyelig Holywood-pakke.
Les også: Topp 5: Krigsdokumenterer – Vonde og viktige filmer alle bør se
Vil ikke sjokkere
Rollefigurene i filmen er fiktive, men historien er basert på virkelige hendelser. Den unge gutten Theo, lillebroren Mamere, søsteren Abital og vennene deres Jeremiah og Paul, blir fort og brutalt foreldreløse når landsbyen de bor i angripes av soldater.
Foreldrene har fortalt dem hva de må gjøre om dette skulle skje, på bare føtter setter derfor de traumatiserte barna ut for å finne en trygg havn fra soldatenes våpen. På veien til flyktningleiren i Kenya får vi små glimt av krigens grusomheter, men filmen er likevel en relativt mild fremstilling av hva mange av disse flyktningbarna måtte gjennomgå. De mørkere delene av fortellingen glattes over.
The Good Lie stiller seg dermed ikke på lik linje med andre Hollywood-filmer om forferdelige afrikanskje skjebner, som Hotel Rwanda og The Last King of Scotland, som viser forferdelige bilder fra folkemordet i Rwanda og diktatorens Idi Amins regime i Uganda.
Denne filmen er ikke laget for å sjokkere, men for å være en rørende historie om samhold og medmenneskelighet.
Anmeldelse: «The Last King of Scotland» – Vil både sjarmere og skremme deg
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Unngår vant klisjé
Etter tretten år i Kakuma flyktningleir vinner de nå unge voksne Mamere (Arnold Oceng), Abital (Kuoth Wiel), Jeremiah (Ger Duany) og Paul (Emmanuel Jal) det store lotteriet. De får forlate livet i leiren for å starte et nytt liv i USA.
Her blir de tatt imot av Carrie, spilt av Reese Witherspoon, som skal hjelpe dem å komme i arbeid. Nå kunne filmen fort blitt til en sukkersøt beretning om amerikansk medmenneskelighet, men det blir den heldigvis ikke.
Reese Witherspoon gjør riktignok det hun kan for å hjelpe de sudanske flyktningene, som er som fisk på land i den ukjente amerikanske kulturen, men hun er kun en birolle i denne fortellingen.
Filmens distributører spiller selvfølgelig på Witherspoons rolle og har klistret et stort bilde av henne på filmplakaten, men sannheten er at fokuset ligger på Mamere, Jeremiah og Paul, og deres problemer med å passe inn i en kultur og hverdag som er så annerledes enn det de kommer fra, og hvor lite forståelse de møter fra samfunnet rundt seg.
Det er forfriskende og fint, men dessverre haster filmen forbi de mer vanskelige temaene i historien, krigstraumene som disse unge menneskene må lide av er viet liten plass.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
For rosenrødt
Det kan virke som om regissør Philippe Falardeau har slitt litt med å bestemme hvilken tone The Good Lie skal legge seg på. I løpet av filmens knappe to timer er vi innom vondt krigsdrama, komikk à la Amerika for mine føtter, før vi ender opp med en historie om tilgivelse og frelse.
Men selv om ikke Falardeau vet helt hvor han vil er det imidlertid ingen tvil om at intensjonene er gode. The Good Lie ønsker å sette fokus på å hjelpe flyktninger og barn i nød.
Når rulleteksten ruller over lerretet til tonene fra Nico & Vinz’ pompøse låt «Find a Way», samtidig som det opplyses om at skuespillerne i filmen selv er sudanske flyktninger, og at to av dem har vært barnesoldater, er det ingen tvil om at det er meningen at du skal være rørt der du sitter i kinosetet.
Og rørt ble jeg, men samtidig satt jeg igjen med en følelse av at det ligger mye uforløst i The Good Lie. Dette er en fin film, men også en for rosenrød fremstilling av hvordan livene til «The Lost Boys of Sudan» antageligvis har vært.
