Den tyske filmen Wetlands (våtmarksområder) handler tilsynelatende om en ung kvinnes underliv. Men handlingen stikker dypere enn førsteinntrykket man får.

Regissør David Wnendt har laget en drøy film basert på en drøy roman av Charlotte Roche, der sterke virkemidler tas i bruk for å skildre hovedpersonens kroppsfiksering.

Utendørsaktiviteter i Wetlands (Foto: Tour de Force).
Utendørsaktiviteter i Wetlands (Foto: Tour de Force).

Av og til står mensblod, avføring og sædsprut i slow motion i fare for å overskygge budskapet. Sjokkeffekten er kalkulert, men Wnendt veksler stilsikkert mellom drøm, fantasi og virkelighet og skaper et interessant bilde av en tenårings psykiske tilstand.

LES: Anmeldelsen av Få meg på for faen

Blodig analfissur

Vi møter Helen (Carla Juri), som aldri vasker seg nedentil, bortsett fra når hun masturberer i badekaret.

Hun plages av hemoroider, og må opereres når hun intimbarberer på seg et blodig analfissur, en sprekk i endetarmsåpningen.

På sykehuset blir hun betjent av den kjekke sykepleieren Robin (Christoph Letkowski), samtidig som hun fantaserer frem minner om barndomsopplevelser som kan gi en forklaring på hennes noe uortodokse forhold til kropp og mellommenneskelig kontakt.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Christoph Letkowski og Carla Juri i Wetlands (Foto: Tour de Force).
Christoph Letkowski og Carla Juri i Wetlands (Foto: Tour de Force).

Bak den frekke fasaden kan man skimte ei lita jente med sår på sjela. Det har med forholdet til foreldrene å gjøre, ei mor med psykiske problemer, som har gått i arv i generasjoner, og en distansert far.

Jeg liker hvordan filmen gradvis avdekker dette med små hint, vink og spor, som små puslebiter som publikum selv må sette sammen for å se det store bildet.

Helen (Carla Juri) pådrar seg blødende analfissur i Wetlands (Foto: Tour de Force).
Helen (Carla Juri) pådrar seg blødende analfissur i Wetlands (Foto: Tour de Force).

Historien hopper frem og tilbake i tid, uten at dette gjør det vanskelig å forstå handlingens gang.

Går drastisk til verks

Filmen går drastisk til verks når den skildrer Helens forhold til kropp, sex og de ulike væskene som kan komme ut av et menneske.

Noen kan nok finne dette frastøtende, men regissør Wnendt formidler de verste sekvensene med en god dose sort humor, og det er også åpenbart at det går en grense for hvor mange detaljer som fanges opp av kamera.

Marlen Kruse og Carla Juri spiller venninner i Wetlands (Foto: Tour de Force).
Marlen Kruse og Carla Juri spiller venninner i Wetlands (Foto: Tour de Force).

LES: Anmeldelsen av Lore

Carla Juri spiller godt i en frisk, modig og definitivt annerledes hovedrolle. Helen er frekk, pågående og uredd.

Derfor gjør det også inntrykk når det etter hvert skinner igjennom at Helen bærer på en stor smerte som kan forklare hvorfor hun klamrer seg fast til sykesenga, der hun får omsorgen hun har et skrikende behov for.

Wetlands fortjener derfor å bli sett, men det er greit å vite hva du går til.

Om FILMEN

Wetlands
  • Wetlands
  • Slippdato: 21.11.2014
  • Regi: David Wnendt
  • Utgiver: Tour de Force
  • Originaltittel: Feuchtgebiete
  • Sjanger: Drama

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.