Céline Sciamma er en filmskaper det er verdt å følge med på om dagen. Siden hennes regidebut Vannliljer i 2007, har hun laget Tomboy, en sår og rørende film om oppveksten til ei guttejente, og nå kommer hun med Girlhood (Bande de filles), en skildring av en ung, svart jentes liv i Frankrike.
Filmen er rå og sår, men også koselig og fin, og virker som en realistisk skildring av hvordan et liv uten reelle fremtidsutsikter kan være.
Anmeldelse: «Tomboy» – Sårt og rørende om guttejente
Virkelighetsflukt
16 år gamle Marieme bor i et fattig strøk i utkanten av Paris. Moren jobber morgen og kveld, så Marieme må ta vare på sine yngre søsken, mens storebroren styrer familien med hard hånd.
Fordi hun har så mye på gjøre hjemme går det dårlig på skolen, og når beskjeden om at hun ikke har gode nok karakterer til å gå på videregående kommer, faller drømmene om å kunne utdanne seg og få et bedre liv i knus.
«Du ser sint ut. Vil du bli med oss», spør lederen i en jentegjeng som driver dank i skolegården når Marieme er på vei ut fra rektors kontor. Jentene er godt kledd, de har glatt, langt hår, og de tør å prate med gutta – deres liv må da være bedre enn hennes eget? Etter et sekunds nøling bestemmer hun seg – Marieme blir fjerdemann i jentegjengen.
Jentene stjeler det de vil ha, raner folk for penger og lever et så ubekymret liv som de klarer, men bak fasaden lurer problemene og en erkjennelse av at dette ikke er livet de egentlig ønsker.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Sterke skuespillerprestasjoner
Marieme og resten av gjengen lever i et miljø der mennene dominerer. Fedre, brødre, kamerater – det er de som har kontroll. Jentene blir stasig utsatt for trakassering både ute og på hjemmebane, uten at de har mulighet til å beskytte seg selv eller ta igjen.
Isteden lar de sin egen frustrasjon gå utover andre jentegjener i området, og de slåss om hvem som skal ha makta i nærmiljøet.
Historien til Marieme er trist, men Girlhood er ikke bare en film om hvor elendig det er å være fanget i den fattige delen av samfunnet, regissør Sciamma skildrer også vennskapet og fellesskapet i venninnegjengen på en fin måte.
Alt jentene har er hverandre, og vennskapet deres, fullt av latter og glede, er lyspunktet i tilværelsen. I likhet med hennes to forrige filmer bruker Sciamma ferske, ulærte skuespillere i Girlhood, og de fire jentene spiller svært troverdig. Karidja Touré er råsterk i rollen som Marieme og overbeviser i alle filmens faser.
Anmeldelse: «De kjempende» – Fin fransk film om ungdommens usikre fremtid
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
En sterk filmopplevelse
Céline Sciamma fører oss gjennom historien med stødig hånd, og glipper kun litt på slutten når tempoet i filmen faller. Hun kunne med fordel ha vært raskere i klippen mot slutten og gjort filmen ti minutter kortere, da hadde den også slått hardere.
Det er imidlertid ingen tvil om at Girlhood er en sterk filmopplevelse. Filmen gjør inntrykk, og jeg gleder meg til å se se hva mer som kommer fra Céline Sciamma i tiden fremover.
