Katherine Heigl, kjent fra Grey’s Anathomy returnerer til TV-skjermen, etter lefling med romantiske komedier på det store lerretet, i spionthrilleren State of Affairs.
Serien virker som et forsøk på å blande tungvektere som Homeland og The West Wing i ett intenst drama, men klarer ikke å bli mer enn en helt grei TV-serie.
Anmeldelse: «Homeland» S04 E01-02 – Ubehagelig, men bra
Tøff dame med indre kvaler
Heigl spiller Charleston Tucker, en av CIAs beste analytikere, som leder gruppa som setter sammen presidentens daglige brief, etterretningsrapporten som inneholder sensitiv informasjon om blant annet sikkerhet og trusler USA står overfor. Det er opp til Charlie å bestemme hvilke kriser presidenten skal informeres om, noe som byr på en rekke moralske og politiske utfordringer.
Charlie er flinkest i klassen, hun er tøff, og ser plettfri ut, men på innsiden er hun et følelsesmessig rot. Første episode begynner ett år etter at forloveden hennes Aaron ble drept i et terroristangrep i Afghanistan, og vi får se hvordan Charlie benytter alkohol og sex med tilfeldige menn som en slags virkelighetsflukt.
Forloveden er forresten også sønnen til President Constance Payton, spilt av Alfre Woodard (Frustrerte Fruer, Et spørsmål om skyld), og sammen er de fast bestemt på å finne terroristen som var skyld i Aarons død.
Anmeldelsen fortsetter under videoen.
https://www.youtube.com/watch?v=nVSEI6fupqo
Svak hovedrolle
State of Affairs er altså en spionthriller om en flink og tøff dame i CIA, som har alvorlige personlige problemer – det er umulig å unngå sammenligningen med Homelands Carrie Mathison.
Der Claire Danes er overbevisende som den maniske, men brilliante Carrie, er Katherine Heigl alt annet enn troverdig i sin rolle.
Det er urealistisk at Charlie, etter en kveld på fylla som endte i et one night stand, ser ut som om hun har blitt strigla av stylister når hun må på jobb klokken to om natta, uten å være en smule påvirket av kveldens strabaser. Og Heigl klarer heller ikke overbevise meg om at Charlie har tyngden som må til for å navigere seg i det beinharde, mannsdominerte miljøet i CIA.
I scenene med Woodard viser Heigl seg fra en bedre side. Woddard spiller som vanlig godt, og samspillet mellom presidenten og svigerdatteren, som begge ønsker hevn og rettferdighet, fungerer fint.
Anmeldelsen fortsetter under bildet
Interessant rød tråd
State of Affairs ønsker å være en nervepirrende spionthriller, og holder et visst spenningsnivå i den første episoden. Det ser ut til at serien tar for seg en ny hendelse i hver episode som Charlie og teamet hennes må takle, og den første spisoden er litt spennende, men lider av overtydelige frempek om hva som kommer til å skje.
Som alltid i serier med dette formatet er det som regel den berømte røde tråden som er mest interessant, og her er det sannheten om hva som egentlig skjedde den dagen Aaron ble drept som det nøstes opp i. Mot slutten av den første episoden viser det seg nemlig at ikke alt er slik det har blitt fortalt når det gjelder den skjebnesvangre dagen.
Denne delen av historien gjør at State of Affairs kan være verdt å følge med på. Selv kommer jeg nok til å se på hvis jeg tilfeldigvis kommer over serien en torsdagskveld, men i mylderet av gode serier denne høsten faller State of Affairs til kort på prioriteringslista.
State of Affairs ser du på TV3, torsdager klokken 22.30.
