Det er lett å forstå hvorfor Hollywood elsker Morten Tyldums The Imitation Game. Her fortelles en utrolig historie med god spenningsoppbygging, solid skuespill og stødig regi.
Av og til er historien merkbart konsentrert og dramaturgiens målsettinger åpenbare, men det er gjort så lekkert og tilsynelatende uanstrengt, at filmen fungerer fortreffelig. Den har kanskje britisk innhold og norsk regi, men føles unektelig klassisk amerikansk.
Det er ikke det minste rart at The Imitation Game omtales i prissammenheng, for dette er akkurat den typen trygg historiefortelling som når et bredt publikum.
LES: Anmeldelsen av Morten Tyldums Hodejegerne
Må knekke Enigma
Vi introduseres for matematikkprofessoren Alan Turing (Benedict Cumberbatch), som får et hemmelig oppdrag under andre verdenskrig.
Han skal knekke nazistenes kodemaskin Enigma, noe som vil tippe krigen over i de alliertes favør.
Turing og en gruppe kryptografer, deriblant Joan Clarke (Keira Knightley), går i gang, men møter flere utfordringer, blant annet fra egne rekker.
LES: Morten Tyldum: – Blir skuffet dersom det ikke blir Oscar-nominasjoner
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Handlingen har en smart og effektiv oppbygging, der noe i utgangspunktet så kjedelig som kodeknekking forklares på en enkel og forståelig måte.
Det føles aldri for teknisk eller komplisert. Manuset lar oss ane omfanget av arbeidet, men tyr klokelig ikke til overforklaringer.
Vi får vite nøyaktig det vi trenger å vite, mens fokuset ligger på personlighetene og deres kamp på både det indre og ytre plan.
Tror på historien
En viktig del av historien omhandler Alan Turings seksuelle legning. Homofili var nemlig forbudt i England, og filmen innledes med et forhør, etter at Turing anholdes for såkalt «uanstendig adferd».
Grepet med å la Turing fortelle en politietterforsker sin historie, virker kanskje som en smule konstruert situasjon, men det gir Tyldum muligheten til å gi publikum en kortfattet innføring i både Turings personlige utfordringer, samt hans viktige bidrag under andre verdenskrig.
LES: Morten Tyldum klar for en ny storfilm
Benedict Cumberbatch spiller gnistrende godt i hovedrollen, med en presis og konsentrert formidling av Turings eksentriske personlighet på godt og vondt.
Keira Knightley, Matthew Goode, Charles Dance og Mark Strong er gode i andre roller, som er med på å gi filmen tyngde og en følelse av sikkerhet.
Jeg tror virkelig på historien som blir fortalt, selv når den dramatiserer faktiske hendelser i svært beleilig rekkefølge. Men slik må det kanskje bli når mange års historie skal økonomiseres ned til to underholdende timer på kino.
