Vi har sett mange filmer om krigslidelser. Unbroken er dyktig laget med upåklagelig nerve, godt skuespill, gjennomført tidskoloritt og fantastisk foto av Roger Deakins.
Men regissør Angelina Jolie forteller ingenting vi ikke har blir fortalt før.
Det kan virke som om hun forsøker å tilnærme seg noen av de store, klassiske filmene om andre verdenskrig, men hun navigerer i allerede kartlagt farvann, og jeg føler at filmen avsluttes akkurat i det den begynner å bli interessant.
LES: Anmeldelsen av Maleficent
Manuset, skrevet av brødrene Coen, er basert på en kritikerrost bok av Laura Hillenbrand.
Her fortelles den sanne historien om den amerikanske idrettshelten Louie Zamperini (Jack O’Connell) og hans opplevelser i Stillehavet under andre verdenskrig.
Han er mannskap om bord i et bombefly, som går ned under et oppdrag. Det blir starten på en strabasiøs kamp for å overleve, både på åpent hav og deretter i en japansk fangeleir.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Starten imponerer meg. Jolie regisserer med nerve og driv når filmen kaster oss rett inn i dramatikken med et angrep på en japansk øy.
Senere skifter historien tempo, og går nærmere inn på figurene.
Vi rekker å bli kjent med hovedaktørene før historien igjen skifter fokus, og Zamperinis overlevelseskamp tiltar, kryssklippet med tilbakeblikk på hans karriere som langdistanseløper.
Spennende mentalt spill
Jack O’Connell (som imponerte i fantastiske ’71) spiller eksemplarisk i hovedrollen, selv om Zamperini fremstår som litt gåtefull.
Sympatisk, men litt vanskelig å tyde. Den japanske popstjerna Miyavi, som egentlig heter Takamasha Ishihari, overbeviser som den plagede og sadistiske sjefen for fangeleiren, Watanabe.
Det mentale spillet som oppstår mellom Zamperini og Watanabe er filmens kanskje mest spennende moment.
LES: Anmeldelsen av ’71
Angelina Jolie forteller historien med imponerende detaljrikdom, og har for eksempel fått med seg at Zamperini løp mot nordmannen Rolf Hansen under OL i 1936. Miljøskildringen og tidskoloritten er også førsteklasses.
Prøvelsene står i kø for Zamperini i filmen, og i blant blir dette litt for mye oppsummering av lidelse og djevelskap, og litt for lite analyse av figurens psyke og indre kamp.
Og det er når rulleteksten kommer at jeg føler Zamperinis største kamp egentlig begynner. Den blir dessverre ikke skildret i filmen.
