Følsom tematikk knyttet til en fryktet sykdom behandles varsomt og respektfullt i regissørene Richard Glatzer og Wash Westmorelands drama Still Alice, som de også har skrevet manus til, basert på Lisa Genovas roman.
Regissørene kunne nok ha fortalt historien på en mer spennende filmatisk måte, men skuespillet er topp.
Golden Globe-vinnende og Oscar-nominerte Julianne Moore spiller den Alzheimers-rammede hovedfiguren uten enkle klisjéer, sentimentalitet eller påtvungen selvmedlidenhet.
Dette er et enkelt, men sobert drama om hvordan et slikt sykdomsforløp kan oppleves.
LES: Anmeldelsen av The Theory Of Everything
Begynner å glemme ting
Vi introduseres for Alice Howland (Julianne Moore), som nettopp har blitt 50, er i ferd med å bli bestemor og er aktiv som aldri før i jobben som lingvistikkprofessor.
Men hun har begynt å glemme ting og får problemer med å ordlegge seg.
Den tidlige Alzheimers-diagnosen kommer som et sjokk på både henne og resten av familien, og Alice må begynne å forberede seg på en rask forverring.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er sterkt å se denne modige kvinnen bli nødt til å innse at hun snart ikke kommer til å være seg selv.
Men denne historien bryter heldigvis ikke ut i en følelsesmessig orkan. Alices reaksjoner formidles for det meste dempet og troverdig.
Det samme kan sies om familien, blant annet spilt av Alec Baldwin som ektemann og Kristen Stewart som en av tre barn. De er berørte, men innser at de lite kan gjøre, annet enn å støtte kone/mor.
Uten spreke filmatiske virkemidler
Samspillet mellom Moore og Baldwin forteller om to mennesker med dyp kjærlighet for hverandre, men som fremdeles har en rasjonell holdning til hva man skal gi og ta i en slik sykdomssituasjon.
Man kan stille spørsmålstegn ved ektemannens jobbplaner underveis i filmen, men også han er i en ny situasjon der det ikke finnes noen oppskrift på hva man bør og ikke bør gjøre.
Også Kristen Stewart imponerer i en rolle der datteren rives mellom egen utvikling og omsorg for sin mor. Jeg liker måten filmen skildrer hvordan figurene famler rundt i et nytt og ukjent landskap, og strever med å finne veien videre.
LES: Anmeldelsen av The Fault In Our Stars
Alzheimers sykdom rammer mange, men det lages få filmer om temaet. Still Alice er filmet enkelt, uten spreke filmatiske virkemidler. Kanskje hadde historien løftet seg et hakk ekstra dersom regissørene hadde mer poetiske måter å tilnærme seg den på.
Men dette er likevel et sympatisk og finstemt drama, der mye sikkert vil virke velkjent for de som er rammet av Alzheimers.
For meg som ikke er det, bank i bordet, er Still Alice en trist og oppløftende vekker på samme tid. Og tittelfiguren er flott spilt av Julianne Moore, som konsekvent leverer sterke prestasjoner på kino.
