Med det humoristiske reiseprogrammet Dexpedition, som kom i 2011, ble Jørgen Kjønø aka Dex Carrington et kjent fjes for mange. Sammen med Tayo Cittadella Jacobsen aka Fab tok han tempen på ungdomskultur (les: festing, dop og sex) rundt omkring i Europa.
Nå er spillefilmen The Dextape her, en mockumentary som handler om Dex og Fabs forsøk på å nå stjernehimmelen i Hollywood. Det er meningen at filmen skal være morsom, men den er alt annet enn det. The Dextape er full av platt komikk og oppbrukte vitser.
Filmen har muligens sine øyeblikk hvis du er ekstremt stor fan av Dex og Fab fra før, men som kinofilm står overhodet ikke denne komedien på egne ben.
Fra topp til bunn på et sekund
Etter suksessen med Dexpedition er Dex og Fab høye på seg selv. Med nysignet agent og flere jobbtilbud står de på trappene til en stjernetilværelse i Hollywood – så går alt galt.
En video fra innflyttningsfesten deres i LA, der det fløt med horer og dop, lekker på nettet. Hollywood har sett sin del av skandalevideoer fra kjendisers privatliv, men en film der blant annet Fab blir tatt i ræva av ei hore med strap-on, blir for drøyt selv i Tinseltown.
Ingen vil jobbe med dem lenger, og Dex må reise slukøret hjem til Norge. Det er da agenten deres får en idé – hva om de lager en dokumentar om guttas fall og forsøk på å reise seg igjen? Herfra og ut går det nedover med The Dextape, for Dex og Fabs historie engasjerer ikke, filmen blir rett og slett kjedelig.
Anmeldelse: «Sextape» – Forglemmelig hjemmeporno på avveie
Anmeldelsen fortsetter under traileren.
Kjedelig historie – dårlig manus
Skuespillere som overspiller kan være veldig morsomt hvis det gjøres bra, og om manuset som ligger i bunn er godt nok. Jørgen Kjønø har helt klart ferdighetene til å gjøre overdreven og absurd humor, men manuset i The Dextape er imidlertid hverken godt, eller morsomt.
The Dextape harselerer med kjendisjaget og hvor langt folk er villig til å gå for å oppnå stjernestatus – et tema som er blitt godt brukt de siste åra. Dex og Fabs turbulente reise for å slå gjennom føles derfor som noe jeg har sett før.
En film skal aldri være kjedelig, men tre kvarter inn i filmen tok jeg meg selv i å se på klokka for å finne ut om den var ferdig snart – da var det en hel halvtime igjen.
Burde holdt seg til TV
Det er ingen tvil om at Jørgen Kjønø og regissør Tobias Frøystad har brukt kontaktnettverket sitt for å prøve å sprite opp The Dextape. Filmen er nemlig stappfull av noen store, og en del mindre kjendiser, som spiller seg selv eller andre.
Et lite høydepunkt var en superklein rolleprestasjon av Lars Berrum, som prøver å forklare Dex hvordan norsk humor er, og Linnea Myhre som snakker dritt om Fab mens den engelske underteksten forteller hvor mye hun elsker ham. Utover dette er det ikke mye gøy med The Dextape.
Det er ingen tvil om at humoren til Dex og Fab kler TV-serieformatet, Dexpedition er et morsomt og annerledes reiseprogram, men det betyr ikke at de to figurene automatisk fungerer på kinolerretet.
Spillefilmformatet blir som ei altfor stor brødskive, og Dex og Fab er den bittelille klatten med smør som overhodet ikke strekker til.
