Tykk engelsk tåke, en barnegrav utenfor hekken, 2. verdenskrig som bakteppe og et nådeløst spøkelse, det er gode ingredienser for spenning og hyl. Og jeg hadde troen på at dette kunne bli en ubehagelig og god oppfølger til den populære historien om The Woman in Black.
Der ble jeg skuffet. The Woman in Black 2 byr på mange og velplasserte «BØ!». Men kjedelige figurer og fraværet av en ordentlig historie gjør dette til en lettglemt sjangerfilm.
ANMELDELSE: The Woman in Black – en knallbra spøkelsesfilm
Fra krig til spøkelser
Det er 2. verdenskrig og bombene hagler over London. Det er ingen plass for barn å være alene, så da tar lærerinnene Eve Parkins (Phoebe Fox) og Jean Hogg (Helen McCrory) med seg et dusin foreldreløse barn ut på landet for å komme seg unna byens eksplosjoner.
Der er de litt uheldig med valg av hus, og havner i det forlatte herskapshuset Eel Marsh House. Det ligger godt plassert ute på en øy som kun kan nås når det er fjære, og er hjemstedet til et blodtørstig spøkelse.
Når gjengen ankommer øya er det 40 år siden forrige gang den sortkledde dame herjet, men gjenferdet er fortsatt veldig glad i unger, og det tar ikke lang tid før det begynner å tynnes i barneflokken.
Lov meg at du sover godt i natt. Ingen mareritt. Eve Parkins
Skummelt hele tiden
Regissør Tom Harper sparer ikke på noe for å holde publikum i en konstant skrekktilstand. Filmen bruker omtrent ti minutter på å etablere handlingen, resten av filmen er skrem, skrem, skrem og skrem.
Og den biten fungerer ganske bra — med ulmende lydspor, mørke ganger og god «råtten lik»-look på spøkelset. Men filmen blir aldri særlig spennende. Du vet jo akkurat hva som venter borti gangen.
Og for dem som kjenner den opprinnelige historien til The Woman in Black, er det dessverre ikke noe særlig nytt plott i denne filmen. Oppfølgeren er viet skrekkopplevelsen, og tar seg ikke tid til noe mer enn veldig enkle forklaringer på hvem som er på besøk, og hvorfor spøkelset er så sint denne gangen.
Topp 5: Spøkelsesfilmer
Tamt skuespill
Jeg mener at en god skrekkfilm-skuespiller bør ha noen skrekkslagne ansiktsuttrykk på lur, bra timing og gjerne levere et par minneverdige replikker. The Woman in Black 2 byr ikke på noe av dette. Phoebe Fox klarer ikke å gjøre noe mer enn være litt livredd hele filmen. Og med unntak av en lovende Oaklee Pendergast, som lille Edward, er heller ikke barnerollene særlig minneverdige.
Ungene blir bare en grå masse, og jeg skjemmes nesten over hvor lite jeg bryr meg når elevene begynner å forsvinne.
Det er absolutt ikke noe galt med filmer som bare vil underholde. Og digger du en tettpakket spøkelseshus-film full av små-cheesy triks, så er dette definitivt noe for deg. Men hvis du trenger en god historie, tydelige motiver og tid til å bli kjent med figurene for å trives med skrekkfilm – da blir The Woman in Black 2 gruelig kjedelig.
